Hva er angst, og hvordan kan jeg overvinne den?

Tanker og følelser

Angst er mer enn å føle seg redd eller bekymret. Mens stress og nervøse følelser er vanlige responser til situasjoner som vi opplever truende, forsvinner ofte stresset og nervøsiteten etter at situasjonen blir mindre «farlig». Slik kan vi kanskje si at angst oppstår når redsel og nervøsitet ikke går bort - når følelsene dukker opp selv om man ikke har noe som er truende i nærheten.

Svein Øverland
Psykolog
April 13, 2021

Angst er mer enn å føle seg redd, eller bekymret.

Vi vil alle oppleve å bli engstelige fra tid til annen, men for mennesker med angst vil dette gå utover deres hverdag og livskvalitet.

Når vi blir engstelige aktiveres hjernens alarmsystem som raskt setter oss i beredskap. Først etter dette tar vi en reflektert vurdering på om situasjonen virkelig er farlig eller ikke. Med andre ord, kroppen reagerer raskere enn forståelsen i en situasjon. Slik vil man kunne bli engstelig, selv om det ikke er noen ytre årsak. Noen mennesker vil oppleve at selve aktivering av beredskapssystemet er så ubehagelig at man for enhver pris unngår sitasjoner eller steder som gjør at man opplever engstelse.

Angst kommer i mange former. Symptomene kan være sterke eller svake og variere i løpet av dagen eller ukene. En av grunnene til at angst er en forferdelig lidelse er nettopp at symptomene er så uforutsigbare. Man kan være uten symptomer ganske lenge, men så plutselig overmannes man av både kroppslige og følelsesmessige symptomer.

Sannsynligvis er årsaken til at angst er så vanlig og har så sterke symptomer at det har vært en fordel i menneskets evolusjon. En fryktrespons er viktig for å reagere raskt til truende situasjoner, særlig i en tid da menneskene var lette bytter for rovdyr. Dersom man kastet opp etter å ha spist giftig mat, var det en nyttig funksjon og kjenne på frykt og kvalme neste gang man så den samme frukten. Og i en tid der mennesker utenfor familiegruppen faktisk kunne drepe deg i kamp for ressursene, var det fornuftig å være skeptisk til ukjente.

Det er en fordel å vite om sammenhengen mellom angst og det evolusjonære grunnlaget. En del av menneskets fysiologi er det autonome nervesystem. Dette er et komplekst nettverk av nervebaner som virker ikke-bevisst, og regulerer puls, pustefrekvens, fordøyelse, urinering og seksuell opphisselse. Grovt sett kan vi si at menneskets autonome nervesystem har to funksjoner: enten å aktivere til handling (sympatisk respons) eller å roe ned systemet etter handling eller måltid (parasympatisk respons). Dette gjør det autonome nervesystemet ved å sende ut hormoner som enten aktiverer deg eller roer deg ned.

Om du møter en bjørn i skogen, eller når det oppstår en farlig situasjon i trafikken mens du kjører bil, så aktiveres det autonome nervesystemet og gjør deg klar til kamp (den såkalte fight or flight responsen). Et sted i hjernen som heter amygdala oppfatter faren og gjør at hormonene adrenalin og noradrenalin frigjøres fra binyrene. Kroppen din forbereder seg til kamp og handling. Du vil begynne å kjenne angsten i kroppen.

Dette skjer i kroppen:

  • Hjertet begynner slå fortere og du puster fortere. Blodtrykket øker. Hvis du puster veldig fort, eller grunt, kan du bli svimmel fordi pH-verdien i blodet endres (denne styres av forholdet mellom O2 og CO2). Svimmelhet oppstår fordi man puster inn for mye O2 og puster ut for mye CO2 (resporatorisk alkalose).
  • Energikilder (fett og glykogen) frigjøres og gir energi til musklene.
  • Du kan ofte føle deg tissetrengt og få trang til å urinere.
  • Blodet omdirigeres fra fordøyelsen og overhuden til musklene. Dette skjer for at du skal kunne handle så hurtig og effektivt som mulig. Du kan begynne å kaldsvette og kjenne deg kald, klam og kvalm. Skjelving og prikking i huden er også vanlig.
  • Huden kan bli rød (rødming) eller hvit.
  • Du kan bli veldig fokusert av kamphormonene og få tunnelsyn. Noen kan også oppleve synsforstyrrelser.

Angst har med andre ord en overlevelsesfunksjon. Symptomene er nyttige når den hjelper oss å overleve og overvinne en vanskelig situasjon. Vi sier da at angsten er adaptiv. Når angsten ikke står i forhold til trusselen situasjonen utgjør kan den bli uhensiktsmessig (maladaptiv). Da unngår vi noe som faktisk ikke er et problem, og unngåelsen forsterker angsten heller enn å hjelpe oss til å overvinne den.

Angst kommer i tillegg med ubehagelige kroppslige symptomer. Symptomene er så sterke at de ligner på symptomer på sykdommer som hjertelidelser og infeksjonssykdommer. Det er derfor naturlig å få panikk når symptomene blir sterke. Et panikkanfall oppleves som om man snart dør, akkurat som ved hjerteinfarkt. Da krever det ekstrem selvbeherskelse og mot for å komme seg gjennom et anfall. Anfallene kommer som bølger, de går over. Mens man er i bølgen oppleves det ikke sånn.

Grubling og bekymring

I tillegg kommer bekymringene og grublingen mellom anfallene, eller når man ikke har symptomer på angst. Man bekymrer seg for når symptomene kommer tilbake, hva som skjer dersom man aldri blir frisk, hva andre tror om deg og lignende. Ofte kan bekymringene hope seg opp slik at man «katastroferer». Ved katastrofe-tenkning tenker man på alt og ingenting, noe som fører til at man ikke klarer å gjennomføre selv enkle aktiviteter.

Mens bekymringer omhandler hendelser eller ting i fremtiden og vanligvis begynner med «Tenk hvis…», handler grubling om ting som har skjedd tidligere. Det kan være om barndom eller i forrige uke, og ofte veksler man mellom bekymringer og grubling. Mye grubling handler om at man analyserer og «dissekerer» sosiale hendelser eller prøver å forstå noe hendte. Grubling gir sjeldent svar, men man klarer likevel ikke å la være. Grublingen fører derimot til at man finner sammenhenger som ikke finnes eller at man finner «bevis» for at andre synes man er en taper eller lignende. Ofte har personer med angst et svært dårlig selvbilde. Grublingen forsterker dette og fører til at man forklarer sine egne, eller til og med andres, dårlige handlinger med personlighetstrekk heller enn små feil. Ofte begynner slik selvnedvurderende grubling med «Typisk meg…»

Det er vanskelig å sette en grense på når det er normalt nivå av bekymring og grubling. Uansett er det vondt. Vanligvis er det mengden og konsekvensen av plagene som tyder på om du er «innenfor normalen» eller er på vei inn i eller allerede oppfyller kriteriene for angst og depresjon. Ved angst og depresjon bør du søke hjelp hos lege eller psykolog. Men du kan ha god nytte av verktøyene på Overvinne likevel. Er du usikker på om du har angst, så har vi laget en punktliste på kjennetegn og symptomer under:

Handlinger:

  • Unngåelse av aktiviteter som gjør deg usikker
  • Manglende innlæring på grunn av dårlig konsentrasjon og hukommelse
  • Bruk av alkohol og overdreven bruk av medikamenter
  • Irritabilitet og plutselige sinneutbrudd
  • Opptatt av å gjøre ting på bestemte måter

Følelser:

  • Engstelig
  • Irritabel
  • Plutselig veldig trist
  • Svingninger i følelsene
  • Skam over å ikke få til ting

Tanker:

  • Tenk hvis…
  • Noe forferdelig kommer til å skje, jeg vet bare ikke hva (Katastrofetanker)
  • Folk ser lett at jeg ikke får til ting
  • Det er bare et spørsmål om tid før jeg blir avslørt som svak
  • Jeg kommer til å besvime

Kroppslige symptomer

  • Mage og tarmplager
  • Høy puls
  • Økt pustefrekvens, mer overfladisk pust
  • Rødming
  • Smerter i muskulatur – som i brystet
  • Skjelvinger
  • Synsforstyrrelser
  • Svimmelhet
  • Prikking i huden
  • Kaldsvetting
  • Slitenhet etter angstanfall

Ulike typer angst

Panikkangst

Panikkangst kan være ekstremt skremmende. Særlig første gang man opplever det. Mange med panikkangst har aldri hatt psykiske problemer. Derfor feiltolker de lett symptomene som tegn på hjerteinfarkt eller lignende. Og symptomene er også veldig like; høy puls og hjertebank, svette, svimmelhet og varme- og kuldebølger er vanlige.

I motsetning til de andre typene av angst, inntrer panikkangst plutselig og uten åpenbar grunn. Og som ved de andre formene for angst, legger man først merke til de kroppslige symptomene. Ofte er det vanskelig å merke om det er panikkfølelsen eller de mange kroppslige symptomene som kommer først. Andre vanlige kroppslige symptom er kortpustethet, følelsen av å ikke få puste eller til og med kveles. Mange blir kvalme enten før, underveis eller etter anfallet. Det samme gjelder med svette og prikking i huden. Mange opplever også en sterk uvirkelighetsfølelse eller får en innsnevret oppmerksomhet. For de som ser en person få et panikkanfall, fremstår personen som lite kontaktbar og «kavete». Det er vanskelig å snakke med de som har panikkanfall nettopp fordi de er i en tilstand av panikk. Mange beskriver at symptomene blir så sterke at det føles ut som om de kommer til å dø. Da er det ikke så rart at man blir desperat etter å finne ut hva som skjer og hvordan man kan stoppe anfallet. Av samme grunn synes mange at det er vanskelig å forstå at det «bare er» panikkangst.

Selve anfallene varer sjelden mer enn ti minutter. Men de minuttene føles som evigheter for den som har anfallet. Man vil bare bort eller få slutt på følelsen. Dessverre opplever de ofte andres hjelp som unyttig eller i verste fall truende. Særlig dersom de blir holdt fast eller tvunget til noe.

Siden panikkangst kommer «som lyn fra klar himmel», gir panikkangst også en generell angstberedskap mellom anfallene. Det gjør at man ikke så lett kan forberede seg. Ved fobier og sosial angst, vet man i det minste hva som kan utløse angsten. Derfor vil man ved panikkangst, som ved andre typer av angst, lett begynne å unngå enhver sosial situasjon eller situasjoner der man tror at man kan få panikk. Dette vil som regel forsterke angsten på sikt.

Tvangslidelse (OCD)

Tvangslidelse, på engelsk Obsessive Compulsive Disorder, kjennetegnes ved gjentatte ubehagelige og uønskede irrasjonelle tanker, bilder, eller impulser. På «vanlig norsk» betyr det at man ikke klarer å la være å tenke på plagsomme ting selv om man «rent logisk» vet at det bare er tull. De plagsomme tankene handler ofte om ting som kan skje, derfor begynner de ofte med «tenk hvis». Selv om det er minimal til ingen sannsynlighet for at det vil skje, tenker man likevel «men tenk hvis det skjer». Deretter prøver man både å tenke ut hva man da må gjøre eller hva som deretter skjer dersom det man frykter faktisk skjer. Det er en svært slitsom tankeprosess. I tillegg fører bekymringene til plagsomme følelser, noe som igjen aktiverer kroppslige symptomer som er vanlige ved alle typer angst.

Mange utvikler forskjellige ritualer for å stoppe «tankekjøret». Det kan være å telle, sjekke, eller handlinger som er direkte knyttet til tvangstankene. Dersom man er redd for om man har slått av kaffetrakteren, kan man for eksempel slå av og på bryteren og ta ut og in og ut støpselet et visst antall ganger før man er fornøyd. Dersom ritualet, eller tvangshandlingene som er det medisinske uttrykket, gjøres på «feil måte», må man begynne på nytt. Kombinasjonen av tvangshandlinger og tvangstanker tar derfor svært lang tid og er følelsesmessig utmattende. Dersom andre forsøker å «snakke logisk» om tvangstankene, kan det lett bli irriterende for begge. Det samme gjelder dersom andre forsøker å stoppe tvangshandlingene.

Vanlige tvangstanker er å sjekke om apparatet er slått av, dører er låst eller følelsen av å være skitten eller bli syk. Andre er overdrevent opptatt av å arrangere ting som er i uorden. Som ved alle følelser av angst, bør man være forsiktig med å forklare det som en psykisk lidelse med diagnose. Alle har noen av disse symptomene i noen grad en gang i livet. Men dersom man bruker over en time om dagen på tvangshandlinger eller merker at tvangstankene går ut over arbeid og kjærlighet, bør man snakke om det med en psykolog.

Generalisert angstlidelse (GAD)

Ordet «generalisert» i Generalisert angstlidelse viser til at angsten opptrer uten noe spesielle utløsere og på mange områder. Den er såkalt «frittflytende». Angsten gir med andre ord overdreven bekymring på flere områder. Mange med generalisert angstlidelse opplever at de sjelden er bekymret over noe. Noen beskriver det som at de har en radar som hele tiden leter etter noe å bekymre seg for. For de som ikke har opplevd angst, synes nettopp det som det rare med angst. Man skulle tro at man ikke ville være «på leting etter bekymringer» siden det er så angstprovoserende. Men prinsippet er det somme som når man har opplevd et traume, for eksempel voldtekt. Man blir da særlig årvåken for å unngå at det skal skje igjen. Derfor er man hele tiden i beredskap for å være forberedt. Forskjellen er at med angst, så har det ikke skjedd noe traumatisk og bekymringene er uten grunn. Selv om den med angst kan se dette, klarer han/hun likevel ikke å fri seg fra angsten.

Resultatet er at man unngår å gjøre avtaler utenfor «en trygg sone», som for de fleste er deres hjem. Selv det å snakke i telefonen kan bli vanskelig. Personer med generalisert angst mobiliserer ofte enorm energi for å få til det som andre synes er helt uproblematisk. Dessverre ser ikke andre dette. I tillegg gir generalisert angstlidelse en rekke andre problemer på sikt, for eksempel søvnproblemer, muskelspenninger og avhengighet.

Sosialisert angstlidelse (SAD)

Sosial angst viser seg typisk med at man unngår sosiale situasjoner og mennesker man ikke kjenner. De har en intens engstelse for sosiale situasjoner eller i situasjoner der de opplever at de må «prestere».
Det er ofte knyttet til at de opplever seg vurdert av andre personer, eller de frykter at man kan gjøre noe dumt og nedverdigende. For eksempel vil de unngå å ta buss fordi «alle ser på» når man går inn i bussen, eller at man bekymrer seg for at man kan snuble eller si noe dumt. Med andre ord er det ikke selve bussen man er redd.

Selv om de vet de har en urealistisk frykt, kan de ikke kontrollere dette og forsøker å unngå slike situasjoner eller utholde dem med stort ubehag. Igjen er det normalt å være usikker når man møter nye mennesker eller når man skal holde taler eller underholde andre, men for å få en diagnose må angsten være intens og unnvikelsen så store at det forhindrer et normalt sosialt liv, arbeidsprestasjoner og/eller evne til å fungere i det daglige.

Dessverre krever endring mer enn å bestemme seg for å endre seg. Det er alltid en grunn til at folk gjør det de gjør selv om det etter hvert fører til problemer. Atferd som har fungert godt i en livsfase, kan fungere dårlig i en annen livsfase. Egenskaper som har vært tilpasset for et miljø, kan gi konflikter eller ensomhet i et annet miljø.

Mange har for eksempel opplevd at man flyttet fra en del av landet til en annen som barn. Da må man tilpasse seg både til nye forhold, ny dialekt og ny skole. Det er en overgang som er vanskelig for mange. Kanskje kommer man fra et miljø der sport og idrett var viktig og der konkurranse var naturlig. Da vil man få utfordringer dersom man begynner på en skole der mye festing gir status, eller der selvhevdelse blir sett på som egoistisk.

Barn klarer faktisk ofte slike endringer bedre enn voksne, kanskje fordi de er mer fleksible og får hjelp fra sine foreldre. Men enhver endring, for eksempel å gifte seg, bli skilt, å få barn, at barna flytter ut, å bli eldre, å skifte jobb, og å bli syk, – eller at du ikke endrer deg, men alle andre gjør det, – øker risiko for problemer. Som regel løser vi slike utfordringer, men ikke alltid.

Derfor handler første delen av å overvinne et problem om at du «zoomer ut» og ser på livet ditt generelt. Er det noe som har endret seg? Det kan være noe helt konkret eller det kan være små endringer som har skjedd over lang tid uten at du har reflektert over det. Det neste spørsmålet blir om den måten du til tidligere har løst problemer på er tilpasset den situasjonen du nå er i.

Du kjenner kanskje historien om fergemannen som levde ved siden av en elv?

I årevis hadde han levd godt av å transportere folk over elva. Men elva tørket ut. Lenge gjorde han ingenting, han håpte bare på at situasjonen ville endre seg. Det gjorde den ikke. Til slutt forsto han at han måtte gjøre noe med situasjonen. Han krysset det tørre elveleiet og bega seg ut i det som nå var blitt en ørken. På ryggen bar han båten. Den var tung, men han tenkte at det måtte da være en elv i ørkenen en eller annen plass?

Hva syntes du om den løsningen?

Noen vil si at det er godt at han bokstavelig sagt, bar på håpet, selv om sjansen var liten for at han igjen fikk bruk for båten. Andre vil si at det var en unødvendig tung bør og at han heller burde legge båten fra seg. Noen igjen vil si at han kunne få annen bruk for båten enn å ro den, for eksempel til å hvile seg i skyggen under den.

Å løse et problem handler først om å analysere situasjonen man står i heller enn å håpe at situasjonen vil løse seg uten egeninnsats. Mange bruker tid på å klandre andre eller bebreide seg selv for at man har et problem. Det er forståelig, men gjør situasjonen vanligvis bare verre. Andre bestemmer seg for å gjøre absolutt alt annerledes, inkludert å totalt endre seg selv. Også det er naturlig. Men også det gjør som regel problemene verre.

Målet er ikke at du skal endre personlighet, men at du skal endre noe i situasjonen eller med deg selv som gjør det lettere å overvinne problemet. Det tar dessuten tid. Du trenger å ha tålmodighet. Selv om det er fristende å si «fuck it» og gjøre noe som synes å gi umiddelbar effekt, er det bedre å tenke langsiktig og systematisk evaluere den endringen du gjør.

Først når man har brukt litt tid på en slik analyse, kan man ta for seg det konkrete problemet. For eksempel angst, depresjon, seksuelle vansker, utbrenthet og lignende. Under hvert av temaene på Overvinne.no, vil du lære mer om disse og andre problemer.

Forskning og moderne psykologi viser at det er en rekke likheter mellom ulike psykiske vansker. Mange med depresjon, utvikler angst og omvendt. Mange med spiseproblemer utvikler seksuelle vansker. Og mange med ADHD utvikler avhengighet. Fordelen med dette er at teknikker for å overvinne en psykisk vanske med fordel kan brukes også mot andre problemer. Om du tidligere har overvunnet et uheldig spisemønster, så kan du bli sannsynligvis med hele bruke de samme mestringsstrategiene også på nye problemer. Av samme grunn kan du på Overvinne.no finne nyttig informasjon og teknikker som kan hjelpe deg selv om de er utviklet for andre problemer en de du har.

Hva kan du gjøre når du har angst?

Angst kan komme av mange grunner og komme i mange former. Noen ganger, som ved panikk-angst, kan plagene debutere når du er i 30- eller 40- årene og helt uten noen synlig årsak. Andre ganger har angsten vært en del av livet ditt helt siden du var liten. Et av de største problemene med angst er uansett unnvikelse.

Unnvikelse viser til at man forsøker å fjerne angst ved å unngå å tenke på den. Det er forståelig ettersom angst er noe av det verste et menneske kan oppleve. I motsetning til frykt, så kommer angst uten noen logisk grunn. Det er smart å løpe eller stivne av skrekk dersom du blir overrumplet av en væpnet ransmann eller et farlig dyr. Å få større pupiller, økt svette og rastløshet, – er naturens måte å gjøre deg i stand til å unnslippe eller kjempe deg ut av en farlig situasjon på. Men de samme symptomene vil ikke hjelpe deg ved angst. Og du kan ikke flykte eller kjempe mot noe du ikke ser eller vet hvor kommer fra. Høy puls og nedsatt appetitt vil bare slite deg ut over tid om du ikke kan kanalisere symptomene til noe. Med slike symptomer bør man heller ikke være overrasket over at angstanfall kan forveksles med hjerteinfarkt. Eller at det føles som om at du dør. Faktisk er det vanskelig å skille hjerteinfarkt fra angstanfall i første del av anfallet, selv med gode medisinske måleinstrumenter.

Men forsøk på unngåelser vil på sikt bare gjøre ting verre. Det fører til en psykologisk og fysiologisk feedback-sløyfe som forsterker vissheten om at angsten må unngås, noe som gjør det vanskeligere å overvinne angsten. Men å ikke unnvike er ekstremt vanskelig. Det krever innsikt om at unnvikelsen forsterker problemet og en plan for hvordan faktisk unngå unnvikelsen.

Gorilla eller gerilja.

Det er urealistisk å tro at det bare er å bestemme seg for å slutte å unnvike. Det du trenger å gjøre er å «pick your fights». Tenk på hvordan gorillaer gjør det. Eller hvordan klisjeen av en gorilla gjør det. Når en gorilla er sint, reiser den seg på bakbeina i all sin vrede, flekker hjørnetennene og slår seg på brystet så det runger i jungelen. De fleste blir redd og frykter når de ser en hissig gorilla. Det ikke så mange tenker over er at gorillaer med slik atferd faktisk er mer skremt enn sint. Men effekten er uansett den samme. Det gorillaen i praksis gjør er å hevde sin rett. Gorillaen er et fredelig og plante-etende dyr, men den vet også å markere seg.

De fleste med angst har også problem med selvhevdelse. Selvhevdelse er en positiv form for aggressivitet, en form der du står opp for deg selv. Det innebærer at du ber om det du trenger (på en høflig måte), at du sier hva du mener om verden og andre (uten å være frekk) og at du sier tydelig nei (heller enn å si ja og angre på det).

Men når du har unngått problemer i hele ditt liv og ikke har noen erfaring med selvhevdelse, må du begynne forsiktig. Som du vet er geriljakrig noe land med få militære ressurser benytter seg av. Det sier seg selv at et lite land ikke kan møte en overlegen fiende på en åpen slagmark. Under andre verdenskrig prøvde det polske kavaleriet å angripe tyskernes tankser og fly fra hesteryggen. Det gikk ikke. Det var modig. Men dumt. Derfor må du velge hvilke situasjoner du skal begynne å ikke unnvike. Og du må velge hvilke situasjonen og ovenfor hvem du skal begynne med selvhevdelse.

Det første du må gjøre er å lage et angst-hierarki. Det betyr at du tar frem penn og papir og lage en liste med situasjoner som fører til angst. Skaler situasjonene fra 0 til 100, der 100 er verst. Det blir litt som når du skal begynne med vekttrening og benk-press. Om du er utrent, er det urealistisk å løfte hundre kilo selv om du gjerne skulle ha ønsket det. Å løfte stanga uten vekter er fint, men det blir ingen trening av slikt. Du må finne situasjoner som ligger på mellom 30 og 60 i angst-hierarkiet.

Neste steg er å enten oppsøke en av situasjonene eller vente til en av situasjonene oppstår. Husk at du når som helst kan ombestemme deg. Du vil helt sikkert være redd når det nærmer seg. Husk at du har slitt med problemet lenge. Men om du igjen unnviker, så bruk tid på å gjennomgå hvorfor du ombestemte deg og hvordan du skal unngå å unnvike neste gang. Og om du faktisk reiser deg og blir gorilla, så evaluer også den situasjonen etterpå. Målet er selvsagt ikke at du skal skremme eller angripe den som gjør deg engstelig, men at du skal angripe din egen angst som om du var gorilla. Sinne er faktisk en god følelse i en slik situasjon så lenge den gir deg den energien og motivasjonen du trenger.

Det viktigste med å tenke på denne måten er å bli bevisst på hvordan du tenker og at du lærer deg til å ta valg. Om du velger å ikke gjennomføre ikke-unnvikelsen eller selvhevdelsen, så er det OK. Selv om det velger det bort i siste sekund. Så lenge det er et valg. Og så lenge du evaluerer hva som skjedde eller ikke skjedde i ettertid.

Eksperimenter med angsten.

Mange med angst er sikker på at andre kan merke at de har angst. Men det er ikke alltid sant. Folk flest lever i sin egen lille verden og bryr seg ikke så mye om de rundt seg.
Om du synes det er dumt å være innadvendt, så er det mer sannsynlig at andre liker å snakke med deg fordi du er en god lytter. Om du er redd for at du lett rødmer, så synes mange rett og slett at det er sjarmerende. Og er du redd for at andre skal tenke stygt om deg fordi du har angstanfall, så bør du kanskje prøve det ut.

Prøve ut? Ja, det er mye i verden som ikke er sant selv om man tror at det er sant. Hvordan skulle verden ha verdt dersom vi tok alt for god fisk. Det er ikke så lenge siden mange trodde at de skulle bli slått av lynet dersom de «forbannet Guds navn» eller fikk 7 års ulykke dersom de knuste et speil. Selv i dag er det mange som kvier seg for å si høyt at «jeg håper alle barna mine omkommer i en stygg trafikkulykke». Noen blir engstelig bare av å høre andre si det, eller endog av å lese det slik du gjør nå. Men det skjer ikke av den grunn. Kanskje skal du også gjøre det? Det kan være en fin trening på å avlære unnvikelse generelt.

En annen beslektet øvelse er å skrive ned på en lapp det angsten din handler om. Tren deg deretter på å ikke unnvike med å ta lappen opp og lese den ved jevne mellomrom. Selv om det er vanskelig og angst-provoserende, så vil det bli lettere etter en ukes tid. Og igjen, det vil hjelpe deg med å overvinne angst og unnvikelse.

En enda vanskeligere, men potensielt enda mer effektiv øvelse, er å simulere et angstanfall. Målet er å teste ut om ting er slik du tenker, for eksempel om folk faktisk tror du er gal eller svak eller ler eller peker på deg når du får angst. Mange synes det er for skummelt å gjøre selv. I så fall kan du få en god venn eller en psykolog (eller lignende) til å hjelpe deg. Din rolle blir i så fall å bare observere hva som skjer. Mens din venn eller psykolog simulerer et angstanfall, skal du se om de rundt reagerer slik du er overbevist om. Faktisk er det slik at de fleste ikke merker noe til det simulerte angstanfallet. De få som legger merke til det, tror heller at du har fått et illebefinnende og blir veldig hjelpsomme. Så de konsekvensene du frykter fra et angstanfall trenger ikke være reelle, og det er viktig å finne ut om de du frykter er ekte eller ikke.

Ønsker du hjelp?

Vi har laget et behandlingsprogram til deg som kjenner stress, grubling, engstelige tanker, utmattelse, bekymring, eller tristhet.

Ønsker du hjelp?

Overvinne har også en egen klinikkVåre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.‍
Kom i gang nå

Trenger du å snakke med en av våre psykologer?

Overvinne har også en egen klinikk som i dag består av 15 psykologer. Våre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.

Finn din psykolog
Er du deprimert
Livet er ikke som Netflix.
Psykologer kan hjelpe deg med å finne sammenhenger mellom hva du har opplevd og hva du trenger å gjøre for at ting skal bli bedre. Det er derfor de begynner timen med å spørre hva du har opplevd eller tenkt på siden sist. Forskning viser at vi gjerne svarer hvordan vi har hatt det de siste tre dagene. Vi glemmer lett det som skjedde før det. Ikke fordi man ikke vil samarbeide, men rett og slett fordi vi ikke husker følelser særlig lenge.
Er du deprimert
Ulike typer angst
Angst er et fellesbegrep for en rekke symptomer som kan bli aktivert av forskjellige årsaker og situasjoner. Hva er de forskjellige formene for angst, og hva kjennetegner dem?
Er du deprimert
Angst - Kjennetegn og symptomer
Angst kommer i mange former. Symptomene kan være sterke eller svake og variere i løpet av dagen eller ukene. Symptomer på angst er svær uforutsigbare der man kan være uten symptomer ganske lenge, men så plutselig overmannes man av både kroppslige og følelsesmessige symptomer.
Overvinne logo
Jarleveien 4, 7041 Trondheim  |  post@overvinne.no  |  Org. nr. 913820622