En kortere vei ut av utbrenthet

En kortere vei ut av utbrenthet

Utbrenthet, finnes det?

I aviser og ukeblader skrives det om utbrenthet, om det «å møte veggen» eller «å gå på en smell». Folkelige uttrykk på en for mange, alvorlig tilstand. Men enkelte fagfolk bestrider betegnelsen . Er ikke utbrenthet bare en annen betegnelse for depresjon, eller slitenhet, eller det «å ikke strekke til»?

Flere ledende personer innen psykisk helsevern mener utbrenthet er en motediagnose uten eget reelt innhold. Tar da alle feil, de som hevder de er utbrent og mener det er en egen distinkt tilstand som ikke minner om noe de har opplevd før. Eller tar ingen av dem feil. Snakker de bare forbi hverandre, og hva er i så fall utbrenthet?

Det drives utstrakt registrering av helsen til arbeidstakere i ulike land. Forskning viser at så mye som halvparten av arbeidstagerne i Finland, Storbritannia og USA lider av stress. Mange av disse er utbrent på en slik måte at de har nådd et nivå av kroppslig og mental utmattelse. Dette gjør at de ikke lenger klarer å fungere, verken privat eller i arbeidslivet. De blir heller ikke restituert etter en frihelg, eller en lang ferie. Symptomene kan være av både fysisk og psykisk karakter, og man kan ha få eller en lang rekke symptomer.


Følelsesmessige symptomer

Mennesker som står i fare for å bli utbrent er ofte entusiastiske, engasjerte og jobber mye. Er man på vei til å bli utbrent kan man merke at man blir mindre inspirert. Man kan bli irritabel, skvetten og nærtagende. Man kan og bli ubesluttsomme og uinteresserte og miste humor og fleksibilitet. Etter hvert kan en trekke seg tilbake fra kolleger og lide av skyldfølelse. En toppleder i et internasjonalt selskap følte seg i perioder så handlingslammet at da sekretæren spurte om han ønsket kaffe, klarte han ikke bestemme seg for om han skulle takke ja eller nei. En annen toppidrettsungdom som hadde holdt et ekstremt tempo over flere år hadde konstant skyldfølelse og følte at livet var over i en alder av 24 år.


Tankemessige, kognitive symptomer

På veien mot utbrenthet kan mange være engstelige for sin kognitive fungering. Man klarer ikke oppfatte ting slik man gjorde før, man glemmer og tankene kretser i stadige negative spiraler. Kreativiteten forsvinner og mange lurer på om det kan være noe fysisk galt med hjernen.


Fysiske symptomer

Mange møter utbrenthet først gjennom fysiske symptomer. Man blir rammet av magesmerter, hodepine, muskelsmerter, svimmelhet, ryggplager, pustevansker og øresus. Man oppsøker ofte fastlegen og blir undersøkt for å utelukke fysiske lidelser. Mange har vansker med å forstå at psykiske påkjenninger kan gi slike utslag.


Utbrenthet versus depresjon

De ovenfor nevnte symptomene finner man også ved alvorlige depresjoner, og enkelte ganger kan det være vanskelig å skille hva som er hva. Noen ganger starter det hele med en depresjon. Denne depresjonen kan gjøre at en mister fungeringsevnen til en viss grad, og begynner å slite tungt for å få oppgavene gjort. Dette kan gjøre at man jobber mer og har lengre dager for å forsøke å komme à jour. Dette kan igjen føre til at en blir ytterligere sliten med fare for utbrenthet i tillegg, eller at man er så sliten at man blir motløs og deprimert.

Andre ganger er det mer tydelig at det skyldes rovdrift på en selv, både fysisk og psykisk. Man trives kanskje meget godt på jobben, som er både utfordrende og krevende. Arbeidsmiljøet er preget av at man står på og ikke sparer seg. Samtidig forsømmer man det som erfaringsmessig kunne gitt påfyll i hverdagen.


Påfyll

Honningfelle og jobbavhengighet er begreper som beskriver det at jobben er så tilfredsstillende og spennende på mange måter, at den forfører oss til å glemme å balansere livet. Man glemmer de ting som erfaringsmessig kunne gitt avbrekk og påfyll. Enkelte beskriver at tilværelsen gradvis snevres inn til bare å bestå av jobben og jobbrelaterte aktiviteter. Man hadde kanskje et rikt liv som besto av venner, familie, fritidsaktiviteter og et sosialt engasjement. Etter hvert som jobben blir mer altoppslukende blir det kanskje ikke tid til å vedlikeholde fritidsaktiviteter, eller ha kontakt med venner. Man får ikke tid til å lese de bøkene man tidligere hadde glede av, eller ta de fjellturene med kompisene man tidligere aldri ville ha sløyfet. Etter hvert snevres livet inn og før man egentlig har lagt merke til det består livet bare av arbeid.


Varselsignaler

Det er med utbrenthet som med andre tilstander, det er bedre å forebygge enn å behandle. Man skal i hvert fall ta tidlige varselsignaler på alvor for å bli stimulert, og alkohol for å roe seg ned. Man slurver med sjelen og slurver med kroppen og kan etterhvert begynne å få en del av symptomene som man får ved utbrenthet. Man kommer med unnskyldninger og bortforklaringer i ulike sammenheng og trekker seg tilbake fra kolleger og fellesskapet.


Hva leder til utbrenthet

Det er som oftest ikke en enkelt årsak til utbrenthet. Det kan være både indre og ytre faktorer både på hjemmebane og på jobbarenaen. Indre årsaker kan være for store krav til en selv, eller for store krav til andre. Manglende selvtillit eller manglende kompetanse kan og slite. Likeså skyldfølelse eller for store ambisjoner i forhold til kompetanse. Ytre årsaker kan være dårlig oversikt over arbeidet, eller for dårlig opplæring. For mye ansvar og for mye arbeid sliter selvsagt, men det gjør også oppgaver under ens kompetansenivå og det å ha for lite å gjøre. Et dårlig arbeidsmiljø er en av de vanligste årsaksfaktorene til utbrenthet. Ofte er det ikke bare belastningen på jobb som er den utløsende faktor, men en kombinasjon av belastninger på jobb og i familien og fritid.


Hvordan komme ut av det

Er man på vei inn i utbrentheten eller er man utbrent, uansett er det viktig å få hjelp. Likevel er det en del ting man kan gjøre selv. Prøv å finne stresspunktene og hvordan dette påvirker deg. Finn ut hva som er kortidsstress og langtidsstress. Hva er hindringene dine og hva er du villig til å endre. Ta vare på fritid og familie, og ta vare på helsen. Konsentrer deg om en ting om gangen og be om hjelp hvis du trenger det. Sett egne grenser og bestem farten selv.


Konklusjon

Hvorvidt utbrenthet er en egen tilstand uavhengig av andre psykiske lidelser, eller en del av et symptombilde preget av depresjon, er ikke helt avklart. Men det som er klart er at utbrenthet, eller tilsvarende begreper kan være nyttige for å forklare et fenomen den som eier lidelsen kjenner seg igjen i. Det er også nyttige begreper for den som skal forbygge fenomenet eller komme ut av det. I de letteste tilfellene kan kortere avbrekk og enkle grep være nok til komme ut av lidelsen, men de alvorligste tilfellene kan være invalidiserende over lang tid for den som rammes. Ofte kan sykemeldingsperioden strekke seg over et år, og enkelte mener de aldri kommer tilbake i den form de var før de brant seg ut. Slike meldinger er nok til å ta tilstanden på alvor, uansett hvor roten til begrepet kommer fra. Kilde: «Du ser sliten ut».

 

Tekst: psykiater Gerd-Ragna Bloch Thorsen

 

 

Om forfatteren

Overvinne

Overvinne teamet består av en rekke psykologer, forfattere og redaktører. Målet er å skape god psykisk helse. Ved bruk av varm teknologi ønsker vi å nå flere enn samfunnet gjør i dag.

Godkjent av

Edona Zilkiqi

Edona Zilkiqi, er i siste innspurten mot å bli psykolog. Hun er spesielt interessert i nye metoder innenfor psykologifaget og hvordan den kan gjøres tilgjengelig.

Var dette nyttig?