Onsdag 18. januar var Overvinnes forskningsteam på NTNUs “Health Innovation Day”, hvor vi presenterte posteren “Preliminary findings of assessing mood through a therapy app”. Her delte vi analyser basert på data fra appens stemningsrapport.

I stemningsrapporten registrerer brukerne egne følelser flere ganger daglig. Dette gir et datagrunnlag som beskriver hvordan mennesker opplever sin egen hverdag over tid, og hvordan denne opplevelsen kan variere i perioder hvor appen er i bruk.

Følelsene registreres på en 7-punkts skala og inkluderer både ulike emosjonelle tilstander og opplevd grad av kontroll. For å få et helhetlig bilde ble disse variablene samlet i en totalskår, som gjør det mulig å analysere mønstre i selvrapportert stemning over tid.

‍

‍

‍

Analysene viser at mange brukere rapporterer endringer i hvordan de opplever egne følelser over tid. Dette inkluderer variasjon i intensitet og balanse mellom ulike følelsestilstander i perioder hvor appens innhold er i bruk.

Dataene beskriver brukernes egne registreringer og gir ikke grunnlag for å trekke kausale slutninger om effekt av bruk av appen.

Denne typen innsikt kan bidra til økt forståelse av hvordan digitale verktøy brukes i hverdagen, og hvordan mennesker forholder seg til egne følelser over tid. Det gir også et grunnlag for videre arbeid med å utvikle løsninger som kan støtte refleksjon, innsikt og mestring i dagliglivet.

‍

"Å få tilgang til støtte og innsikt tidlig kan ha betydning for hvordan mennesker håndterer det som er vanskelig i hverdagen.”

- Svein Øverland

‍

Overvinne har siden oppstart hatt en tett kobling til det psykologfaglige miljøet, og utvikler løsningen i tråd med forskning og brukernes behov. Arbeidet med stemningsdata er en del av et større arbeid med å forstå hvordan digitale verktøy brukes, og hvordan de kan bidra til økt bevissthet og forståelse av egne opplevelser.

‍

‍

Referanser

1. Solbakken, O. A., Hansen, R. S., Havik, O. E., & Monsen, J. T. (2011). Assessment of Affect Integration: Validation of the Affect Consciousness Construct. Journal of Personality Assessment, 93(3), 257–265. https://doi.org/10.1080/00223891.2011.558874‍

2. Horvath, A. O., Del Re, A. C., Flückiger, C., & Symonds, D. (2011). Alliance in individual psychotherapy. Psychotherapy, 48(1), 9–16. https://doi.org/10.1037/a0022186

3. Muñoz, R. F., Pineda, B. S., Barrera, A. Z., Bunge, E., & Leykin, Y. (2021). Digital Tools for Prevention and Treatment of Depression: Lessons from the Institute for International Internet Interventions for Health. Clínica y Salud, 32(1), 37–40. https://doi.org/10.5093/clysa2021a2