De fleste tenker på rusavhengighet når de hører om avhengighet. Det er riktig at det er den vanligste formen for avhengighet, men i løpet av de siste årene er også avhengighet for ulike typer spilling blitt mer vanlig. Både rusavhengighet og «spillegalskap» er diagnoser i det internasjonale klassifikasjonssystemet for psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (ICD). I tillegg kan tilstander som sex-avhengighet (også kalt hyperseksualitet), trening, shopping og tvangsmessig overspising kalles avhengighet. Slike typer avhengighet er mer omstridt i de psykologiske, psykiatriske og sexologiske fagmiljøene, men stadig flere opplever å miste kontrollen når det kommer til disse tingene.
Avhengighet er en psykisk lidelse. Men det er ikke mange år siden rusavhengighet ble forstått som en moralsk svakhet enn en lidelse. Og fremdeles er det mye stigma knyttet til all form for avhengighet. Avhengighet deler med noen andre lidelser, for eksempel spiseforstyrrelser, at det ikke alltid oppleves som et problem for den som har det. I hvert fall ikke i de tidligste fasene. Psykiske lidelser har som en del av definisjonen at det nettopp er en lidelse.
Men selv om den med avhengigheten ikke opplever sin avhengighet som en lidelse, så vil til gjengjeld familie og venner ofte bli svært skadelidende. Avhengighet er derfor en av de lidelsene der familie og venner oftest merker problemene, før den som «eier problemet». Vanligvis er det grunn til bekymring når flere som du er glad i bekymrer seg for deg.
Spørsmålet er da mer hvor stort problemet er heller enn om du har et problem. Da gjelder det som med andre problemer, å få oversikt over problemet. Og hvordan man kan overvinne det.
Rusavhengighet
Når det gjelder rusavhengighet, kan rus også føre til problemer selv om man ikke er avhengig av rus. Rus har som kjent den virkningen at man blir mer impulsiv og mister noe av dagliglivets kontroll. Mange bruker alkohol, narkotika eller lovlige legemidler på en måte som er skadelig for dem selv og andre. Overbruk av rusmidler kan føre til at du rømmer bort fra problemene dine heller enn å ta tak i dem, eller sløver følelsene dine slik at du går glipp av gode opplevelser. For eksempel kan mødre som bruker for mye av lovlige legemidler i ettertid angre på at de ikke var mentalt nok tilstede for sine barn. Tilsvarende blir noen hissige, og i verste fall aggressive når de drikker alkohol. Da er alkoholen et problem selv om man ikke er avhengig av alkohol.
Uansett type rus, så er atferden knyttet til selve avhengigheten stort sett den samme. Ofte tar det tid før man innser at man har et problem, og man klarer sjelden å overvinne problemet på første forsøk. De som er avhengig av alkohol, cannabis og legemidler bagatelliserer ofte skadevirkningene. Vanlige unnskyldninger hos alkoholavhengige er at «alle drikker jo» eller «det må da gå an å nyte et glass vin eller to uten at folk blir hysteriske». De som misbruker cannabis viser ofte til at forskningen er for opptatt av skadevirkningene og at cannabis er lovlige i andre land. De som misbruker legemidler viser ofte til at de har fått det av lege, og at de bare trenger litt større mengde enn foreskrevet. Det finnes svært mange rusmidler, og det utvikles stadig nye former for syntetisk narkotika. Om du vil ha oversikt over de vanligste formene, kan du undersøke siden til rustelefonen.no.
Spilleavhengighet
Når det gjelder såkalt spillegalskap eller patologisk spilling som det klassifiseres som i diagnosemanualene, så viser det til avhengighet av en rekke undertyper av spill og spilling. Vanligvis skiller man mellom avhengighet til pengespill (for eksempel trav eller automatspill) og online spilling (for eksempel World of Warcraft eller League of Legends). Uansett type spilling, så medfører det en veldig bruk av tid og ofte penger. Noen spiller alene og skammer seg etterpå, mens andre spiller sammen med andre og gleder seg til hver gang. Felles for all skadelig spilling er at man blir så fokusert på spillingen at andre av livets forhold blir uvesentlige. Ofte ser man ikke hvilke konsekvenser spillingen har for andre eller man rettferdiggjør det. Såkalte kognitive fordreininger er vanlig, for eksempel «det er bare et tidsspørsmål før jeg vinner igjen» eller «spillingen går ikke utover noe annet enn at jeg kanskje sover litt for lite».
Treningsavhengighet
Når det gjelder avhengighet til trening (ofte inkludert et begrenset kosthold) og overdreven spising, så vet man mindre om dette enn ved andre avhengighetstyper. Ny forskning innen nevrobiologi og avhengighet bekrefter at tvangsmessig overspising styres av de samme mekanismene som rusmiddelavhengighet – og at dopamin (belønningsstoffet i hjernen) spiller en viktig rolle i begge avhengighetstypene. Overvekt er et økende problem i samfunnet. Dette skjer parallelt med at den slanke kroppen og verdien av kontroll hylles som viktige verdier. For mange tar trening og kosthold over for andre og viktigere ting, men uten at de rundt reagerer på det nettopp fordi den sykelige opptattheten heller tolkes som sunnhet. Tvangsmessig overspising tolkes heller som manglende selvkontroll eller unnskyldes med at man «bare lettere legge på seg». All form for avhengighet, også disse, skyldes eller blir forsterket av en rekke psykologiske faktorer. Men igjen, det er uansett viktig å begynne med å se på sin egen atferd med ærlighet.
Sexavhengighet
Avhengighet til sex blir ofte fremstilt på en sensasjonalistisk måte, men kan som alle former for avhengighet være svært ødeleggende. Mange sexologer og psykologer er skeptisk til å sykeliggjøre at man er opptatt av sex eller at man har mange seksualpartnere. Det er god grunn til det. Historisk sett har kvinner som snakker åpent om sine seksuelle lyster blitt stemplet som «nymfomane», mens menn med mange seksualpartnere har blitt beundret. Men overopptatthet av sex kan gi tilsvarende dårlig konsentrasjon ovenfor arbeid og vennskap. Det kan også skape unødvendige konflikter med seksualpartnere som har tolket interessen som mye mer enn «bare sex».
