Det kjennes som en advarsel som har vært der hele tiden, men som ingen har tatt innover seg ordentlig.

Og så hører jeg psykologspesialist Svein Øverland hos oss si noe som sjokkerer og klinger sant: "Jeg tror det går til helvete og at det er for seint å snu." Han sier det om unge, studenter, men det gir gjenklang hos mange eldre også. Hos folk i arbeidslivet som føler de må prestere hele tiden og som bærer uro i kroppen, som aldri helt kjenner at de har fri.


Psykisk helse handler om mer enn ord – det handler om løsninger

Jeg har jobbet med psykisk helse i over 24 år. Jeg har sett kollegaer som strever i det stille, og ansatte som sier «jeg klarer ikke mer» uten å vite hvor de skal gå med det. Jeg frustrerer meg over at vi som samfunn snakker mye om viktigheten av psykisk helse, men altfor sjelden klarer å levere systemene og løsningene som faktisk finnes og som burde oppleves som støttende og trygge.

Jeg tror det er her smerten ligger: Det holder ikke å bare snakke om psykisk helse. Vi trenger noe som faktisk finnes tilgjengelig i bakgrunnen. Noe man kan stole på uten at det blir masete. Ikke et engangsprosjekt, men en del av hverdagen. Det er ikke nok med fruktkurv og foredrag. Vi trenger støtte som er synlig, tilgjengelig og tett på folk – noe som følger oss underveis.


Hva Svein Øverland sier og hva jeg kjenner igjen

I et intervju med Khrono sier Øverland at han tror vi har passert et vippepunkt med unges mentale helse. Han beskriver studentenes oppgavetekster som fulle av mørke, uro og håpløshet. Han sier at mange unge voksne opplever livet som en endeløs rekke av auditions: -å være kul nok, være god nok, prestere. Han sier at han ser folk som er «helt ødelagte».

Dette er ikke bare problemene til unge studenter som skal inn i arbeidslivet. Mange eldre bærer også på usynlige erfaringer. Press, perfeksjonisme og uuttalte krav. Mange beskriver et usynlig press fra digitalt liv, fra synlighet, fra forventninger og fra å “være på” hele tiden.


Det vi ikke ser

Vi som jobber med psykologi vet at dette er konkrete mekanismer. Hjernen prøver å beskytte oss, men alarmene går ofte for tidlig eller for sent. Vi overtenker, unngår og tilpasser oss. Men mønstre kan endres. Belastningene blir tyngre i stillhet, men mildere når vi forstår hva som skjer og får støtte.

Psykologi trenger ikke være vanskelig. Når den formidles med varme og tydelighet, blir den tilgjengelig. Da handler det om små grep. Å gjenkjenne egne mønstre. Å regulere følelser. Å få tillit til at vi kan mestre det som kommer.

Å håndtere vansker krever ikke alltid lange behandlingsløp. Vi trenger systemer som gir oss noe å holde i før problemene setter seg fast. Som et kart før du mister oversikten, eller som et kompass før du går deg helt vill.

Robusthet bygges ikke med kampanjer eller velmenende råd fra HR. Den bygges med kunnskap, trygghet, repetisjon og støtte. Vi trenger ikke revolusjonere psykologi. Vi trenger bare å gjøre den lettere å bruke. Og vi må forstå at dette gjelder hele livet, ikke bare arbeidslivet.

Og så ser vi på NAV sine tall. Flere blir sykmeldt med psykiske diagnoser.  Ikke nødvendigvis fordi vi jobber mer, men fordi hjelpen og løsningene ikke ligger tett nok på. Den finnes ikke tilgjengelig når den trengs mest. Normale folk blir stående  midt i mørket og mangler noe.

Systemer som fanger opp de som ikke roper‍

Jeg ønsker mer enn noen sinne at folk oppfatter hva som står på spill her. Det handler om så mye mer enn jobbprestasjon. Det handler om hele liv hjemme, sosialt og på jobb. Både den delen av oss som står opp før hanen galer, går på jobb og gir 100 prosent, og den delen som ligger natten våken og som kjenner på uro, tvil og frykt.

Vi må bli flinkere til å vise frem det som virker. Psykisk helse er ikke bare et HR-tema eller noe som gjelder ungdom. Det angår oss alle. Derfor må alle tjenester og arbeidsplasser være tilgjengelige på en måte som føles trygg og enkel. Vi trenger støtte på brukerens egne premisser.

Som markedsføringspioneren John Wanamaker sa: «Half the money I spend on advertising is wasted; the trouble is I don't know which half.» Slik er det også med psykisk helse. Vi vet at mange trenger hjelp, men vi vet sjelden hvem og når. Derfor må systemene våre være rigget slik at de fanger opp flere. Også de som ikke selv innser at de trenger det ennå.


Mer kommer‍

Jeg skriver dette fordi jeg har sett mye. Men jeg vet også at det er håp. Neste gang vil jeg vise noen eksempler på virksomheter som har fått dette til. Toppledere som har forstått hva som skal til og som har satt opp løsninger som  fungerer. Enkelt, tilgjengelig og til stede i hverdagen, uten å være påtrengende. Psykisk helse skal ikke være noe vi må rope om for å bli tatt på alvor. Det skal være noe vi kan stole på at er der.

Akkurat når og der vi trenger det.

- Dagens Næringsliv; Nav-analyse: Stor økning i psykisk sykefravær i hele befolkningen, Publisert 16.09.2025
- Nav 2025: https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2025/11/Stadig-flere-blir-sykmeldt-med-en-psykisk-diagnose-hvem-er-de
- Khrono. Psykolog om studenters mentale helse: — Jeg tror det går til helvete og at det er for seint å snu; Publisert 29.08.2025
‍
‍