Vi kjenner alle noen som vi vet eller tror har det vanskelig. Men hvordan viser vi at vi bryr oss på en ålreit måte?
Opplever du søvnløshet, lite energi, lav selvfølelse og håpløshet? Dette er typiske symptomer på depresjon og bør tas alvorlig.
Å si unnskyld er ofte ikke nok i seg selv. Enten sier vi unnskyld som refleks og den blir sånn i beste fall halvveis, eller så går vi og gruer oss til å si den og lar den koke bort. Da mister vi verdifull tid og muligheten til å skape varme.
Kroppen er smartere enn vi tror. Både ved angst og depresjon gir kroppen ofte tidlige og tydelige tegn på hvordan vi har det.
Å ha problemer med å sovne er noe de fleste kjenner seg igjen i, men ikke alle skjønner hvilken effekt dette har for de som opplever det over lang tid. Hør hva psykolog Aksel har å si om sammenhengen mellom følelser og søvnproblemer.
I emosjonsfokusert terapi ser vi på depresjon som et signal om at du har et følelsesmessig behov som føles helt umulig å få dekket. Dette kan være behov for anerkjennelse fra noen du bryr deg om, trøst, støtte, nærhet eller andre følelsesmessige behov. Se hva Aksel sier om depresjon og følelser.
Bekymring og grubling henger sammen. Mens bekymring handler om fremtiden, handler grubling om det som allerede har skjedd. Mange opplever kanskje at de løser problemer når de bekymrer seg, men er dette sant? Når er slike tanker reelle, og når er de grunnløse?
De fleste av oss er motivert og opptatt av å nå de målene vi setter oss. Men i mange tilfeller kan fokus på spesifikke mål stoppe oss fra å sette pris på hverdagen. Hør hva vår fagsjef Svein Øverland har å si om forskjellen mellom mål og verdier.
Både som foreldre, sjef, kollega og venn skjer det at du må formidle en negativ beskjed. De fleste kvier seg for det. Da utsetter man det eller finner på unnskyldninger både for seg selv og den andre. Men som du sikkert har opplevd selv når du har vært den som har fått negativ beskjed, så er det enkle ofte det beste.
Selv de beste venner og gamle ektepar krangler. Målet bør derfor ikke være at man aldri krangler, det er urealistisk. Men man kan trene seg på å krangle mer effektivt. For de verste kranglene er der man bevisst forsøker å såre hverandre med å bruke den personlige kunnskapen man har fått gjennom vennskapet/kjærligheten. Eller der man begynner å krangle om et relativt avgrenset tema, for så å utvide temaet til alt annet. For eksempel kan en krangel som begynner om et par sokker som er slengt på gulvet lett eksplodere til å gjelde hvordan den andre er som person. Om hvor dårlig forholdet er og til trussel om skilsmisse eller brudd.
Når man bekymrer seg for noen man er glad i, er det viktig å spørre på riktig måte. I verste fall har man grunn til bekymring, men støter den man er bekymret for bort fra seg med å være for direkte eller for unnfallende. Noen ganger er det heller ingen grunn til bekymring. Da er det viktig å spørre på en slik måte at den man er bekymret for ikke føler seg mistrodd.
Seksuell atferd er som all menneskelig atferd, kompleks og påvirket av mange faktorer. Når vi kartlegger er det like viktig å se hva som fungerer, som å lete etter hva som ikke fungerer i seksuallivet ditt. Løsninger kan like gjerne ligge i det kroppslige som i det relasjonelle. Det lønner seg bedre å si at det er et samspill av gener, miljø og hvordan du har det som ligger til grunn for seksuelle vansker.
Det tydeligste symptomet på avhengighet er overdreven opptatthet av det man er avhengig av, der man bruker mye tid og energi på å tenke på, oppsøke og skjule avhengigheten. For eksempel vil en rusavhengig eller spilleavhengig bruke store deler av dagen på å tenke på temaet, i tillegg til å faktisk spille eller ruse seg. De bruker også mye energi på å bagatellisere, rettferdiggjøre og skjule avhengigheten sin.
Mange sliter med å sovne om kvelden. Andre våkner flere ganger i løpet av natten, eller de våkner veldig tidlig om morgenen. Søvnproblemer kjennetegnes ofte av stress og uro i kroppen når man prøver å sove, og er ofte et resultat av dårlige søvnrutiner, angst eller depresjon. Både delvis og total søvnmangel påvirker helse og fungering, og fører til redusert livskvalitet.
Med tanke på hvor vanlig og alvorlig vedvarende smerter er, vet vi overraskende lite om hva smerte egentlig er og hvordan det kan lindres. Noe av årsaken er at smerte er så mye forskjellig, og svært avhengig av situasjonen og personen som opplever den. Men mange med kroniske smerter har god effekt av å lære avspenningsøvelser og mindfulness. Om du skal ha effekt av slike øvelser krever det at du lærer øvelsene ordentlig og trener med jevne mellomrom. Det er som alt annet man skal lære, - det krever innsats.
I aviser og ukeblader skrives det om utbrenthet, om det å møte veggen eller å gå på en smell. Folkelige uttrykk på en for mange alvorlig tilstand. Men enkelte fagfolk bestrider betegnelsen . Er ikke utbrenthet bare en annen betegnelse for depresjon eller slitenhet eller det å ikke stekke til?
Forskning beskriver ofte fire typer spisevansker: Anorexia nervosa, Bulimia nervosa, Megarexi og tvangsspising. 90 prosent av spiseforstyrrelsene er bulimi eller tvangsspising. Likevel, det finnes like mange måter å ha spiseforstyrrelser på som det finnes mennesker som har spiseforstyrrelser. Diagnoser er kun interessante hvis de gir oss bedre forståelse av problemene, og sier noe om hvordan man kan hjelpe.
«Stalking» er et fenomen som til nå ikke har vært mye omtalt i Norge. Likevel medfører «stalking» alvorlig psykisk og fysisk skade for den som blir utsatt for det. Jeg vil i denne artikkelen forsøke å gi en oversikt over fenomenet.
Psykologspesialist Svein Øverland snakker om hvordan kontrolltap skjer gradvis, og hvordan du kan kjenne det igjen
Kanskje har du kjent på en endring i humør og aktivitet nå som vinteren brer sine mørke vinger over oss. I så fall er du ikke alene.
De fleste kjenner på stress, spesielt når man har mange utfordringer som må løses. Stress kan oppleves utmattende og som et hinder for å nyte hverdagen, spesielt når det oppleves ofte og utenfor ens egen kontroll. Psykologspesialist og Overvinnepsykolog Svein Øverland snakker om hvordan du kan bruke en enkel pusteøvelse for å takle stress.
Angst er et fellesbegrep for en rekke symptomer som kan bli aktivert av forskjellige årsaker og situasjoner. Hva er de forskjellige formene for angst, og hva kjennetegner dem?
Angst kommer i mange former. Symptomene kan være sterke eller svake og variere i løpet av dagen eller ukene. Symptomer på angst er svær uforutsigbare der man kan være uten symptomer ganske lenge, men så plutselig overmannes man av både kroppslige og følelsesmessige symptomer.
Sammen med angst og utbrenthet er depresjon en av de vanligste psykiske lidelsene i Norge, der rundt 7-20 prosent opplever en betydelig depresjon i løpet av livet. Langt flere opplever svakere, men fremdeles smertefulle og alvorlige, depressive perioder i løpet av livet.
Angst er mer enn å føle seg redd eller bekymret. Mens stress og nervøse følelser er vanlige responser til situasjoner som vi opplever truende, forsvinner ofte stresset og nervøsiteten etter at situasjonen blir mindre «farlig». Slik kan vi kanskje si at angst oppstår når redsel og nervøsitet ikke går bort - når følelsene dukker opp selv om man ikke har noe som er truende i nærheten.
Psykologer kan hjelpe deg med å finne sammenhenger mellom hva du har opplevd og hva du trenger å gjøre for at ting skal bli bedre. Det er derfor de begynner timen med å spørre hva du har opplevd eller tenkt på siden sist. Forskning viser at vi gjerne svarer hvordan vi har hatt det de siste tre dagene. Vi glemmer lett det som skjedde før det. Ikke fordi man ikke vil samarbeide, men rett og slett fordi vi ikke husker følelser særlig lenge.
Mens mange par har ladet batteriene med en lang og god ferie, har sommeren for andre vært preget av konflikter og dårlig stemning i parforholdet. Ferie er selve prøvelsen for et parforhold, og blant de som sliter blir konfliktene ekstra tydelige i sommerferien. Høsten er derfor høysesong for familievernkontorene. Likevel søker mange hjelp for sent.
På jobben min er vi opptatt av Varm Teknologi. Det finnes noe mellom mennesker som digitalitet aldri kan erstatte. På Overvinne får du tilgang til videoterapi med kompetente og varme norske psykologer. Psykologer som kan mye mer enn å bare snakke via PCen sin.
Vi jobber mer enn før, også utenfor vanlig arbeidstid. Før var det uvanlig å jobbe i helger og i ferier. Nå er det heller vanlig å besvare jobbmail på kvelden og i helgene. Og mange opplever at det forventes at man arbeider mer enn man strengt tatt får lønn på. Særlig dersom karrieren er viktig.
Det verste som kan skje foreldre er å se at barnet deres har det vondt. Og smerten blir tidoblet dersom du ikke vet hva du skal gjøre for å hjelpe barnet. Tusendoblet dersom du opplever at heller ingen andre kan hjelpe barnet. Derfor er det ikke merkelig at mange er redd for om deres barn er i ferd med å utvikle psykiske problemer. Bare tanken på å være i en slik situasjon kan være ubehagelig nok, og mange unngår derfor å tenke på muligheten. Heldigvis er det sjelden barn og ungdommer får alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og andre psykoser. Som hos voksne, er det de lettere psykiske lidelsene som dominerer, for eksempel depresjon og angst.
Vi kjenner alle av og til at det klør en plass på kroppen, at leddene er stiv om morgenen. Eller etter en dags trening, eller at vi kan bli litt svimmel dersom vi reiser oss for raskt. Men de fleste av oss tenker ikke så mye over slike kroppslige reaksjoner. Det er klart at vi kan bli bekymret dersom de skjer veldig ofte. Da kan man gå til lege og forhåpentligvis få avkreftet at reaksjonene er symptomer på en sykdom.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Overvinne AS har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra Overvinne AS for bruk et annet sted er ikke tillatt uten avtale.ⓒ 2016-2022 Overvinne AS
