Angst er et fellesbegrep for en rekke symptomer som kan bli aktivert av forskjellige årsaker og situasjoner. Hva er de forskjellige formene for angst, og hva kjennetegner dem?
Panikkangst kan være ekstremt skremmende. Mange med panikkangst har ikke hatt tidligere psykiske problemer, og panikkangst kan derfor oppleves spesielt skremmende første gang. Mange feiltolker symptomene som hjerteinfarkt eller lignende, der symptomene er veldig like; høy puls og hjertebank, svette, svimmelhet og varme- og kuldebølger er vanlige.
I motsetning til de andre typene av angst, inntrer panikkangst plutselig og uten åpenbar grunn. Som ved de andre formene for angst, legger man først merke til de kroppslige symptomene. Ofte er det vanskelig å merke om det er panikkfølelsen eller de mange kroppslige symptomene som kommer først. Andre vanlige kroppslige symptom er kortpustethet, følelsen av å ikke få puste eller til og med kveles. Mange blir kvalme enten før, underveis eller etter anfallet. Det samme gjelder med svette og prikking i huden. Mange opplever også en sterk uvirkelighetsfølelse eller får en innsnevret oppmerksomhet. For de som ser en person få et panikkanfall, fremstår personen som lite kontaktbar og «kavete». Det er vanskelig å snakke med de som har panikkanfall nettopp fordi de er i en tilstand av panikk. Mange beskriver at symptomene blir så sterke at det føles ut som om de kommer til å dø. Da er det ikke så rart at man blir desperat etter å finne ut hva som skjer og hvordan man kan stoppe anfallet. Av samme grunn synes mange at det er vanskelig å forstå at det «bare er» panikkangst.
Selve anfallene varer sjelden mer enn ti minutter. Men de minuttene føles som evigheter for den som har anfallet. Man vil bare bort eller få slutt på følelsen. Dessverre opplever de ofte andres hjelp som unyttig eller i verste fall truende. Særlig dersom de blir holdt fast eller tvunget til noe.
Siden panikkangst kommer «som lyn fra klar himmel», gir panikkangst også en generell angstberedskap mellom anfallene. Det gjør at man ikke så lett kan forberede seg. Ved fobier og sosial angst, vet man i det minste hva som kan utløse angsten. Derfor vil man ved panikkangst, som ved andre typer av angst, lett begynne å unngå enhver sosial situasjon eller situasjoner der man tror at man kan få panikk. Dette vil som regel forsterke angsten på sikt.
Angst er en følelse de fleste av oss kjenner til. Det kan derfor være vanskelig å vite når reaksjonene våre blir så problematiske at vi bør gjøre noe med dem.
Tvangslidelse, på engelsk Obsessive Compulsive Disorder, kjennetegnes ved gjentatte ubehagelige og uønskede irrasjonelle tanker, bilder, eller impulser. På «vanlig norsk» betyr det at man ikke klarer å la være å tenke på plagsomme ting selv om man «rent logisk» vet at det bare er tull. De plagsomme tankene handler ofte om ting som kan skje, derfor begynner de ofte med «tenk hvis». Selv om det er minimal til ingen sannsynlighet for at det vil skje, tenker man likevel «men tenk hvis det skjer». Deretter prøver man både å tenke ut hva man da må gjøre eller hva som deretter skjer dersom det man frykter faktisk skjer. Det er en svært slitsom tankeprosess. I tillegg fører bekymringene til plagsomme følelser, noe som igjen aktiverer kroppslige symptomer som er vanlige ved alle typer angst.
Mange utvikler forskjellige ritualer for å stoppe «tankekjøret». Det kan være å telle, sjekke, eller handlinger som er direkte knyttet til tvangstankene. Dersom man er redd for om man har slått av kaffetrakteren, kan man for eksempel slå av og på bryteren og ta ut og in og ut støpselet et visst antall ganger før man er fornøyd. Dersom ritualet, eller tvangshandlingene som er det medisinske uttrykket, gjøres på «feil måte», må man begynne på nytt. Kombinasjonen av tvangshandlinger og tvangstanker tar derfor svært lang tid og er følelsesmessig utmattende. Dersom andre forsøker å «snakke logisk» om tvangstankene, kan det lett bli irriterende for begge. Det samme gjelder dersom andre forsøker å stoppe tvangshandlingene.
Vanlige tvangstanker er å sjekke om apparatet er slått av, dører er låst eller følelsen av å være skitten eller bli syk. Andre er overdrevent opptatt av å arrangere ting som er i uorden. Som ved alle følelser av angst, bør man være forsiktig med å forklare det som en psykisk lidelse med diagnose. Alle har noen av disse symptomene i noen grad en gang i livet. Men dersom man bruker over en time om dagen på tvangshandlinger eller merker at tvangstankene går ut over arbeid og kjærlighet, bør man snakke om det med en psykolog.
Ordet «generalisert» i Generalisert angstlidelse viser til at angsten opptrer uten noe spesielle utløsere og på mange områder. Den er såkalt «frittflytende». Angsten gir med andre ord overdreven bekymring på flere områder. Mange med generalisert angstlidelse opplever at de sjelden er bekymret over noe. Noen beskriver det som at de har en radar som hele tiden leter etter noe å bekymre seg for. For de som ikke har opplevd angst, synes nettopp det som det rare med angst. Man skulle tro at man ikke ville være «på leting etter bekymringer» siden det er så angstprovoserende. Men prinsippet er det somme som når man har opplevd et traume, for eksempel voldtekt. Man blir da særlig årvåken for å unngå at det skal skje igjen. Derfor er man hele tiden i beredskap for å være forberedt. Forskjellen er at med angst, så har det ikke skjedd noe traumatisk og bekymringene er uten grunn. Selv om den med angst kan se dette, klarer han/hun likevel ikke å fri seg fra angsten.
Resultatet er at man unngår å gjøre avtaler utenfor «en trygg sone», som for de fleste er deres hjem. Selv det å snakke i telefonen kan bli vanskelig. Personer med generalisert angst mobiliserer ofte enorm energi for å få til det som andre synes er helt uproblematisk. Dessverre ser ikke andre dette. I tillegg gir generalisert angstlidelse en rekke andre problemer på sikt, for eksempel søvnproblemer, muskelspenninger og avhengighet.
Sosial angst viser seg typisk med at man unngår sosiale situasjoner og mennesker man ikke kjenner. De har en intens engstelse for sosiale situasjoner eller i situasjoner der de opplever at de må «prestere».
Det er ofte knyttet til at de opplever seg vurdert av andre personer, eller de frykter at man kan gjøre noe dumt og nedverdigende. For eksempel vil de unngå å ta buss fordi «alle ser på» når man går inn i bussen, eller at man bekymrer seg for at man kan snuble eller si noe dumt. Med andre ord er det ikke selve bussen man er redd.
Selv om de vet de har en urealistisk frykt, kan de ikke kontrollere dette og forsøker å unngå slike situasjoner eller utholde dem med stort ubehag. Igjen er det normalt å være usikker når man møter nye mennesker eller når man skal holde taler eller underholde andre, men for å få en diagnose må angsten være intens og unnvikelsen så store at det forhindrer et normalt sosialt liv, arbeidsprestasjoner og/eller evne til å fungere i det daglige.
Psykiske lidelser utvikler seg ofte når man dytter unna vanskelige følelser og later som de ikke er der. Jo lengre du gjør dette, jo vanskeligere blir det å “snu skuta”. Du burde derfor ta tak i det som er vanskelig så tidlig som mulig.
I Overvinne lærer du de grunnleggende teknikkene som brukes i profesjonell terapi. Få hjelp med å håndtere stress og angst, søvnproblemer, skape bedre vaner, bygge sterkere relasjoner og forbedre din egen livskvalitet. Kombiner det gjerne med samtaler med våre psykologer, slik at du sikrer deg et trygt og effektivt behandlingsløp.
Prøv de første 7 dagene helt kostnadsfritt:
Det er vanskelig å vite hva du skal gjøre når noen du er glad i har det vanskelig.
Gjennom digital selvbehandling byr Overvinne på innsikten og verktøyene som trengs for å skape endring og et bedre liv.
Overvinne har også en egen klinikk som i dag består av 15 psykologer. Våre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.
Finn din psykolog
