Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene og påvirker hvordan du føler deg, måten du tenker på og hvordan du oppfører deg. Lidelsen forårsaker ofte en overveldende følelse av tristhet og lite interesse for aktiviteter du vanligvis får glede av. I tillegg får mange fysiske symptomer som utmattelse, forstyrret matlyst og at man snakker eller beveger seg unormalt sakte.
Moderate eller alvorlige symptomer gjør det ofte vanskelig å fortsette i arbeid eller utdanning. Mange isolerer seg fra sitt sosiale nettverk, noe som gjør det vanskeligere å være en god partner og venn. Depresjon har derfor sterk negativ påvirkning på både helsen og livskvaliteten til den som lider av det.
Depresjon kjennetegnes ved at du har opplevd ett eller flere symptomer de siste to ukene:
For å få en depresjonsdiagnose må symptomene vare i minst to uker og være en endring i forhold til slik du normalt er. Ta vår depresjonstest:
Opplever du søvnløshet, lite energi, lav selvfølelse og håpløshet? Dette er typiske symptomer på depresjon og bør tas alvorlig.
Medisinske tilstander (f.eks. problemer med skjoldbruskkjertelen, hjernesvulst eller vitaminmangel) kan i noen tilfeller ha symptomer som er lik de for depresjon, så det er viktig å utelukke generelle medisinske årsaker før man får en depresjonsdiagnose.
Tristhet og engstelse er en av våre grunnfølelser, og er derfor en naturlig del av livet. Selv om vi alle føler oss triste eller at humøret svinger, kan noen oppleve dette mer intensivt med en lengre varighet enn andre. Depresjon og angst er noe annet enn den sorgen og nedstemtheten som vi opplever gjennom livet - det er en lidelse som skader din fysiske og mentale helse og må derfor tas alvorlig.
Å miste noen du er glad i, å avslutte et romantisk forhold eller å miste en jobb du liker er vanskelige, men normale situasjoner der du kan kjenne på både tristhet og sorg. I mange tilfeller vil du også ha lite energi og trekke deg tilbake fra hverdagen. Men selv når du kjenner på slike følelser trenger ikke dette bety at du er deprimert. Tristhet og depresjon kan skilles på flere måter:
Det tydeligste symptomet på avhengighet er overdreven opptatthet av det man er avhengig av, der man bruker mye tid og energi på å tenke på, oppsøke og skjule avhengigheten.
Det er mange årsaker til depresjon. For noen er årsakene veldig tydelige, mens for andre oppleves det som at depresjonen kommer plutselig og uten forvarsel. Det er også noen tydelige risikofaktorer for depresjon.
Livshendelser
Å leve under stressende og vanskelige situasjoner er en risikofaktor for depresjon. Dette kan være arbeidsløshet, voldelige forhold, isolasjon fra andre mennesker eller stressende arbeidsforhold. For noen kan depresjonen komme fra dramatiske hendelser som vold eller en ulykke, mens for andre kan det komme fra en oppsamling av mindre problemer.
Personlighet
Personer som opplever sosial isolasjon og har vansker med å opprettholde relasjoner har større sannsynlighet for å bli deprimert. Mange føler også at de trenger å isolere seg når livet er vanskelig, men dette gjør ofte depresjonen verre. Noen er også mer tilbøyelig til å bekymre seg, henge seg opp i negative tanker eller ha dårligere selvtillit enn andre.
Depresjon er også til dels arvelig. Personer med familiemedlemmer som er eller har vært deprimert har større risiko for å bli det selv. Studier finner at gjentagende depressive episoder er mer arvbare enn enkelte episoder. Det ser altså ut til at de fleste kan ende i situasjoner som gjør dem deprimert, men noen har tendenser til bli deprimert gjentatte ganger.
Depresjon er mulig å behandle, der 80-90 prosent av personer med depresjon responderer positivt på behandling. Nesten alle som oppsøker profesjonell hjelp får en viss lindring av symptomene.
Depresjon kan være tilknyttet somatiske problemer som skjoldbruskkjertelproblem eller en vitaminmangel, der behandling av disse lidelsene også kan lette på depressive symptomer. Det kan derfor være lurt å få en diagnostisk undersøkelse hos lege når man kjenner på depresjonssymtomer.
Det finnes mange behandlingsmetoder for depresjon, der medisiner og psykoterapi er de to vanligste. Men det er også mange grep du kan ta selv. Å trene jevnlig, få bedre søvnvaner, spise sunt og unngå rusmidler er effektive måter å redusere depresjonssymptomer på.
Gjør noe med livssituasjonen
Hvis du opplever stressende og vanskelige situasjoner er det vanlig at man prøver å unngå eller undertrykke dem. Dette hjelper kanskje i øyeblikket, men vil ofte koste deg mye energi og gjøre situasjonen verre over tid. Man bør derfor ta tak i situasjonen tidlig. Dette kan være å ta en vanskelig samtale med noen man er glad i, åpne seg for en venn eller avslutte et personlig eller profesjonelt forhold.
Gjør noe med verdiene
Å oppleve at man ikke lever opp til sine egne mål og forventninger har sammenheng med depresjon. På tross av dette er det ikke så mange av oss som har bestemte verdier vi styrer livet etter. En god start kan være å definere noen verdier som ligger deg nært. Hvis nysgjerrighet og frihet er viktig for deg bør du kanskje ikke fortsette i den trygge, men kjedelige jobben, selv om den betaler godt. Hvis trygghet og stabilitet er viktig for deg bør du kanskje avslutte et forhold som mangler dette.
Trosse symptomene
Et vanlig symptom er mangel på energi og liten interesse for å gjøre noe som helst. Atferdsaktivering retter seg spesielt mot denne følelsen av «å ikke orke», og er en viktig del av depresjonsbehandling. Dette kan være å begynne med en aktivitet du brukte å få glede av (drive med en hobby, være sosial, gå i fjellet), eller noe så enkelt som å gå en tur i nærområdet. Det viktigste er at du gjør det på tross av at du ikke har lyst. Du får kanskje ikke noe ut av det med en gang, men gjennom å tvinge deg selv til å være aktiv vil ofte symptomene bli bedre over tid.
Å gjenkjenne og kontre tanker
En effektiv, men ofte litt vanskelig, teknikk er å lære seg å ikke identifisere seg med tankene sine. Du kan ikke hindre de triste tankene fra å komme og du kan ikke stoppe en følelse. Målet ditt må derfor være å forandre hvordan du reagerer på dem. Hvis du er deprimert kommer ofte tanker som «jeg får ikke til noen ting», og det er lite du kan gjøre for å stoppe disse tankene. De kommer og går som de vil. Det du kan gjøre noe med er å minne deg selv på at de bare er tanker, og at de ikke er sanne bare fordi du har dem. Målet blir å bare la tankene komme og gå, uten å gi dem for mye oppmerksomhet eller dømme deg selv for at de er der.
