Svein Øverland

Svein Øverland

Psykologspesialist

Svein Øverland er psykolog (1996) med klinisk spesialitet i barne- og ungdomspsykologi og familieterapi (2005) og spisskompetanseutdanning i rettspsykiatri. Svein er ansatt som leder av Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet og er rådgiver for Forvaringsavdelingen i Trondheim fengsel og Politiet. For tiden har han deltidspermisjon ved Kompetansesenteret for Sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved avdeling Brøset.

Svein har videreutdanning i blant annet Dialektisk atferdsterapi (DBT), Metakognitiv terapi (MCT), Aggresion Replacement therapy (ART), og traumebehandling (EMDR). Svein har har skrevet tre fagbøker; Selvskading: en praktisk tilnærming (2006), Stalking: forståelse, risikovurdering og håndtering (2012) og Bonusfamilien (2020) og bidratt som kapittelforfatter i ni andre bøker. Sammen med psykolog Hans Andreas Knudsen, har han også psykologi-showet Når Ulven Kommer på Litteraturhuset i Trondheim og Trønder-TV.

svein.overland@overvinne.no

Artikler

Hva gjør at du ikke får sove?

Å ha problemer med å sovne er noe de fleste kjenner seg igjen i, men ikke alle skjønner hvilken effekt dette har for de som opplever det over lang tid. Hør hva psykolog Aksel har å si om sammenhengen mellom følelser og søvnproblemer.

Hvordan kan du forstå depresjon?

I emosjonsfokusert terapi ser vi på depresjon som et signal om at du har et følelsesmessig behov som føles helt umulig å få dekket. Dette kan være behov for anerkjennelse fra noen du bryr deg om, trøst, støtte, nærhet eller andre følelsesmessige behov. Se hva Aksel sier om depresjon og følelser.

Når er det fornuftig å bekymre seg?

Bekymring og grubling henger sammen. Mens bekymring handler om fremtiden, handler grubling om det som allerede har skjedd. Mange opplever kanskje at de løser problemer når de bekymrer seg, men er dette sant? Når er slike tanker reelle, og når er de grunnløse?

Hva er forskjell på mål og verdier?

De fleste av oss er motivert og opptatt av å nå de målene vi setter oss. Men i mange tilfeller kan fokus på spesifikke mål stoppe oss fra å sette pris på hverdagen. Hør hva vår fagsjef Svein Øverland har å si om forskjellen mellom mål og verdier.

Å gi en negativ beskjed

Både som foreldre, sjef, kollega og venn skjer det at du må formidle en negativ beskjed. De fleste kvier seg for det. Da utsetter man det eller finner på unnskyldninger både for seg selv og den andre. Men som du sikkert har opplevd selv når du har vært den som har fått negativ beskjed, så er det enkle ofte det beste. 

Effektiv krangling

Selv de beste venner og gamle ektepar krangler. Målet bør derfor ikke være at man aldri krangler, det er urealistisk. Men man kan trene seg på å krangle mer effektivt. For de verste kranglene er der man bevisst forsøker å såre hverandre med å bruke den personlige kunnskapen man har fått gjennom vennskapet/kjærligheten. Eller der man begynner å krangle om et relativt avgrenset tema, for så å utvide temaet til alt annet. For eksempel kan en krangel som begynner om et par sokker som er slengt på gulvet lett eksplodere til å gjelde hvordan den andre er som person. Om hvor dårlig forholdet er og til trussel om skilsmisse eller brudd. 

Den vanskelige samtalen

Når man bekymrer seg for noen man er glad i, er det viktig å spørre på riktig måte. I verste fall har man grunn til bekymring, men støter den man er bekymret for bort fra seg med å være for direkte eller for unnfallende. Noen ganger er det heller ingen grunn til bekymring. Da er det viktig å spørre på en slik måte at den man er bekymret for ikke føler seg mistrodd. 

Seksuelle vansker - symptomer, årsaker og løsninger

Seksuell atferd er som all menneskelig atferd, kompleks og påvirket av mange faktorer. Når vi kartlegger er det like viktig å se hva som fungerer, som å lete etter hva som ikke fungerer i seksuallivet ditt. Løsninger kan like gjerne ligge i det kroppslige som i det relasjonelle. Det lønner seg bedre å si at det er et samspill av gener, miljø og hvordan du har det som ligger til grunn for seksuelle vansker.

Avhengighet - typer, symptomer og selvhjelp

Det tydeligste symptomet på avhengighet er overdreven opptatthet av det man er avhengig av, der man bruker mye tid og energi på å tenke på, oppsøke og skjule avhengigheten. For eksempel vil en rusavhengig eller spilleavhengig bruke store deler av dagen på å tenke på temaet, i tillegg til å faktisk spille eller ruse seg. De bruker også mye energi på å bagatellisere, rettferdiggjøre og skjule avhengigheten sin.

Søvnproblemer - symptomer, årsaker og råd

Mange sliter med å sovne om kvelden. Andre våkner flere ganger i løpet av natten, eller de våkner veldig tidlig om morgenen. Søvnproblemer kjennetegnes ofte av stress og uro i kroppen når man prøver å sove, og er ofte et resultat av dårlige søvnrutiner, angst eller depresjon. Både delvis og total søvnmangel påvirker helse og fungering, og fører til redusert livskvalitet.

Hva er smerte i psykologisk forstand?

Med tanke på hvor vanlig og alvorlig vedvarende smerter er, vet vi overraskende lite om hva smerte egentlig er og hvordan det kan lindres. Noe av årsaken er at smerte er så mye forskjellig, og svært avhengig av situasjonen og personen som opplever den. Men mange med kroniske smerter har god effekt av å lære avspenningsøvelser og mindfulness. Om du skal ha effekt av slike øvelser krever det at du lærer øvelsene ordentlig og trener med jevne mellomrom. Det er som alt annet man skal lære, - det krever innsats.

En kortere vei ut av utbrenthet

I aviser og ukeblader skrives det om utbrenthet, om det å møte veggen eller å gå på en smell. Folkelige uttrykk på en for mange alvorlig tilstand. Men enkelte fagfolk bestrider betegnelsen . Er ikke utbrenthet bare en annen betegnelse for depresjon eller slitenhet eller det å ikke stekke til?

Spiseforstyrrelse - Symptomer og behandling

Forskning beskriver ofte fire typer spisevansker: Anorexia nervosa, Bulimia nervosa, Megarexi og tvangsspising. 90 prosent av spiseforstyrrelsene er bulimi eller tvangsspising. Likevel, det finnes like mange måter å ha spiseforstyrrelser på som det finnes mennesker som har spiseforstyrrelser. Diagnoser er kun interessante hvis de gir oss bedre forståelse av problemene, og sier noe om hvordan man kan hjelpe.

Slik gjenkjenner du kontrolltap

Psykologspesialist Svein Øverland snakker om hvordan kontrolltap skjer gradvis, og hvordan du kan kjenne det igjen

Hva er vinterdepresjon og hva hjelper?

Kanskje har du kjent på en endring i humør og aktivitet nå som vinteren brer sine mørke vinger over oss. I så fall er du ikke alene.

Kroppslige reaksjoner på psykiske problemer?

Noen ganger gir kroppen tydeligere signaler på at du ikke har det bra enn det tankene dine gjør. Psykologspesialist og Overvinnepsykolog Svein Øverland snakker om hvordan du kan lytte til kroppens signaler for å få innsikt i din psykiske tilstand.

En rask øvelse for stressmestring

De fleste kjenner på stress, spesielt når man har mange utfordringer som må løses. Stress kan oppleves utmattende og som et hinder for å nyte hverdagen, spesielt når det oppleves ofte og utenfor ens egen kontroll. Psykologspesialist og Overvinnepsykolog Svein Øverland snakker om hvordan du kan bruke en enkel pusteøvelse for å takle stress.

Ulike typer angst

Angst er et fellesbegrep for en rekke symptomer som kan bli aktivert av forskjellige årsaker og situasjoner. Hva er de forskjellige formene for angst, og hva kjennetegner dem?

Angst - Kjennetegn og symptomer

Angst kommer i mange former. Symptomene kan være sterke eller svake og variere i løpet av dagen eller ukene. Symptomer på angst er svær uforutsigbare der man kan være uten symptomer ganske lenge, men så plutselig overmannes man av både kroppslige og følelsesmessige symptomer.

Hvordan komme ut av depresjon - symptomer, årsaker og behandling

Sammen med angst og utbrenthet er depresjon en av de vanligste psykiske lidelsene i Norge, der rundt 7-20 prosent opplever en betydelig depresjon i løpet av livet. Langt flere opplever svakere, men fremdeles smertefulle og alvorlige, depressive perioder i løpet av livet.

Hva er angst, og hvordan kan jeg overvinne den?

Angst er mer enn å føle seg redd eller bekymret. Mens stress og nervøse følelser er vanlige responser til situasjoner som vi opplever truende, forsvinner ofte stresset og nervøsiteten etter at situasjonen blir mindre «farlig». Slik kan vi kanskje si at angst oppstår når redsel og nervøsitet ikke går bort - når følelsene dukker opp selv om man ikke har noe som er truende i nærheten.

Balansen mellom jobb og familie

Vi jobber mer enn før, også utenfor vanlig arbeidstid. Før var det uvanlig å jobbe i helger og i ferier. Nå er det heller vanlig å besvare jobbmail på kvelden og i helgene. Og mange opplever at det forventes at man arbeider mer enn man strengt tatt får lønn på. Særlig dersom karrieren er viktig.

Når barna dine sliter

Det verste som kan skje foreldre er å se at barnet deres har det vondt. Og smerten blir tidoblet dersom du ikke vet hva du skal gjøre for å hjelpe barnet. Tusendoblet dersom du opplever at heller ingen andre kan hjelpe barnet. Derfor er det ikke merkelig at mange er redd for om deres barn er i ferd med å utvikle psykiske problemer. Bare tanken på å være i en slik situasjon kan være ubehagelig nok, og mange unngår derfor å tenke på muligheten. Heldigvis er det sjelden barn og ungdommer får alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og andre psykoser. Som hos voksne, er det de lettere psykiske lidelsene som dominerer, for eksempel depresjon og angst.

Vitenskapelige artikler

Best Practices and Recommendations for Digital Interventions to Improve Engagement and Adherence in Chronic Illness Sufferers
Karekla, M., Kasinopoulos, O., Neto, D. D., Ebert, D. D., Van Daele, T., Nordgreen, T., Höfer, S., Oeverland, S., & Jensen, K. L. (2019). Best Practices and Recommendations for Digital Interventions to Improve Engagement and Adherence in Chronic Illness Sufferers. European Psychologist, 24(1), 49–67. https://doi.org/10.1027/1016-9040/a000349
Se artikkel
|
Se alle artikler
Digital Psychological Interventions, Recommendations for policy and practice by the EFPA project group on eHealth
EFPA Project Group On EHealth, Compare, A., Schwerdtfeger, A., Asli Carkoglu, Ebert, D. D., Trebbi, G., Sejerøe-Szatkowski, I., Salgado, J. M. C. F., Haddouk, L., Karekla, M., Carlbring, P., Oeverland, S., Nordgreen, T., Daele, T. V., & Vidovic, V. (2020). Digital Psychological Interventions, Recommendations for policy & practice by the EFPA project group on eHealth. https://doi.org/10.13140/RG.2.2.12453.86241
Se artikkel
|
Se alle artikler
Internet- and Mobile-Based Psychological Interventions: Applications, Efficacy, and Potential for Improving Mental Health: A Report of the EFPA E-Health Taskforce
Ebert, D. D., Van Daele, T., Nordgreen, T., Karekla, M., Compare, A., Zarbo, C., Brugnera, A., Øverland, S., Trebbi, G., Jensen, K. L., Kaehlke, F., & Baumeister, H. (2018). Internet- and Mobile-Based Psychological Interventions: Applications, Efficacy, and Potential for Improving Mental Health: A Report of the EFPA E-Health Taskforce. European Psychologist, 23(2), 167–187. https://doi.org/10.1027/1016-9040/a000318
Se artikkel
|
Se alle artikler
Online consultations in mental healthcare during the COVID-19 outbreak: An international survey study on professionals’ motivations and perceived barriers
De Witte, N. A. J., Carlbring, P., Etzelmueller, A., Nordgreen, T., Karekla, M., Haddouk, L., Belmont, A., Øverland, S., Abi-Habib, R., Bernaerts, S., Brugnera, A., Compare, A., Duque, A., Ebert, D. D., Eimontas, J., Kassianos, A. P., Salgado, J., Schwerdtfeger, A., Tohme, P., … Van Daele, T. (2021). Online consultations in mental healthcare during the COVID-19 outbreak: An international survey study on professionals’ motivations and perceived barriers. Internet Interventions, 25, 100405. https://doi.org/10.1016/j.invent.2021.100405
Se artikkel
|
Se alle artikler
Overvinne logo
Jarleveien 4, 7041 Trondheim  |  post@overvinne.no  |  Org. nr. 913820622