Angst - Kjennetegn og symptomer

Tanker og følelser

Angst kommer i mange former. Symptomene kan være sterke eller svake og variere i løpet av dagen eller ukene. Symptomer på angst er svær uforutsigbare der man kan være uten symptomer ganske lenge, men så plutselig overmannes man av både kroppslige og følelsesmessige symptomer.

Svein Øverland
Psykolog
July 21, 2021

Sannsynligvis er årsaken til at angst er så vanlig og har så sterke symptomer at det har vært en fordel i menneskets evolusjon. En fryktrespons er viktig for å reagere raskt til truende situasjoner, særlig i en tid da menneskene var lette bytter for rovdyr. Dersom man kastet opp etter å ha spist giftig mat, var det en nyttig funksjon og kjenne på frykt og kvalme neste gang man så den samme frukten. Og i en tid der mennesker utenfor familiegruppen faktisk kunne drepe deg i kamp for ressursene, var det fornuftig å være skeptisk til ukjente. 

Det er en fordel å vite om sammenhengen mellom angst og det evolusjonære grunnlaget. En del av menneskets fysiologi er det autonome nervesystem. Dette er et komplekst nettverk av nervebaner som virker ikke-bevisst, og regulerer puls, pustefrekvens, fordøyelse, urinering og seksuell opphisselse. Grovt sett kan vi si at menneskets autonome nervesystem har to funksjoner: enten å aktivere til handling (sympatisk respons) eller å roe ned systemet etter handling eller måltid (parasympatisk respons). Dette gjør det autonome nervesystemet ved å sende ut hormoner som enten aktiverer deg eller roer deg ned.  

Om du møter en bjørn i skogen, eller når det oppstår en farlig situasjon i trafikken mens du kjører bil, så aktiveres det autonome nervesystemet og gjør deg klar til kamp (den såkalte fight or flight responsen). Et sted i hjernen som heter amygdala oppfatter faren og gjør at hormonene adrenalin og noradrenalin frigjøres fra binyrene. Kroppen din forbereder seg til kamp og handling. Du vil begynne å kjenne angsten i kroppen.

Dette skjer i kroppen:

  • Hjertet begynner slå fortere og du puster fortere. Blodtrykket øker. Hvis du puster veldig fort, eller grunt, kan du bli svimmel fordi pH-verdien i blodet endres (denne styres av forholdet mellom O2 og CO2). Svimmelhet oppstår fordi man puster inn for mye O2 og puster ut for mye CO2 (resporatorisk alkalose). 
  • Energikilder (fett og glykogen) frigjøres og gir energi til musklene. 
  • Du kan ofte føle deg tissetrengt og få trang til å urinere. 
  • Blodet omdirigeres fra fordøyelsen og overhuden til musklene. Dette skjer for at du skal kunne handle så hurtig og effektivt som mulig. Du kan begynne å kaldsvette og kjenne deg kald, klam og kvalm. Skjelving og prikking i huden er også vanlig.
  • Huden kan bli rød (rødming) eller hvit.
  • Du kan bli veldig fokusert av kamphormonene og få tunnelsyn. Noen kan også oppleve synsforstyrrelser.

Angst har med andre ord en overlevelsesfunksjon. Symptomene er nyttige når den hjelper oss å overleve og overvinne en vanskelig situasjon. Vi sier da at angsten er adaptiv. Når angsten ikke står i forhold til trusselen situasjonen utgjør kan den bli uhensiktsmessig (maladaptiv). Da unngår vi noe som faktisk ikke er et problem, og unngåelsen forsterker angsten heller enn å hjelpe oss til å overvinne den.

Angst kommer i tillegg med ubehagelige kroppslige symptomer. Symptomene er så sterke at de ligner på symptomer på sykdommer som hjertelidelser og infeksjonssykdommer. Det er derfor naturlig å få panikk når symptomene blir sterke. Et panikkanfall oppleves som om man snart dør, akkurat som ved hjerteinfarkt. Da krever det ekstrem selvbeherskelse og mot for å komme seg gjennom et anfall. Anfallene kommer som bølger, de går over. Mens man er i bølgen oppleves det ikke sånn.

Grubling og bekymring

I tillegg kommer bekymringene og grublingen mellom anfallene, eller når man ikke har symptomer på angst. Man bekymrer seg for når symptomene kommer tilbake, hva som skjer dersom man aldri blir frisk, hva andre tror om deg og lignende. Ofte kan bekymringene hope seg opp slik at man «katastroferer». Ved katastrofe-tenkning tenker man på alt og ingenting, noe som fører til at man ikke klarer å gjennomføre selv enkle aktiviteter. 

Mens bekymringer omhandler hendelser eller ting i fremtiden og vanligvis begynner med «Tenk hvis...», handler grubling om ting som har skjedd tidligere. Det kan være om barndom eller i forrige uke, og ofte veksler man mellom bekymringer og grubling. Mye grubling handler om at man analyserer og «dissekerer» sosiale hendelser eller prøver å forstå noe hendte. Grubling gir sjeldent svar, men man klarer likevel ikke å la være. Grublingen fører derimot til at man finner sammenhenger som ikke finnes eller at man finner «bevis» for at andre synes man er en taper eller lignende. Ofte har personer med angst et svært dårlig selvbilde. Grublingen forsterker dette og fører til at man forklarer sine egne, eller til og med andres, dårlige handlinger med personlighetstrekk heller enn små feil. Ofte begynner slik selvnedvurderende grubling med «Typisk meg...»

Det er vanskelig å sette en grense på når det er normalt nivå av bekymring og grubling. Uansett er det vondt. Vanligvis er det mengden og konsekvensen av plagene som tyder på om du er «innenfor normalen» eller er på vei inn i eller allerede oppfyller kriteriene for angst og depresjon. Ved angst og depresjon bør du søke hjelp hos lege eller psykolog. Men du kan ha god nytte av verktøyene på Overvinne likevel. Er du usikker på om du har angst, så har vi laget en punktliste på kjennetegn og symptomer under: 

Handlinger:

  • Unngåelse av aktiviteter som gjør deg usikker
  • Manglende innlæring på grunn av dårlig konsentrasjon og hukommelse
  • Bruk av alkohol og overdreven bruk av medikamenter 
  • Irritabilitet og plutselige sinneutbrudd
  • Opptatt av å gjøre ting på bestemte måter 

Følelser:

  • Engstelig
  • Irritabel
  • Plutselig veldig trist
  • Svingninger i følelsene
  • Skam over å ikke få til ting

Tanker:

  • Tenk hvis...
  • Noe forferdelig kommer til å skje, jeg vet bare ikke hva (Katastrofetanker)
  • Folk ser lett at jeg ikke får til ting
  • Det er bare et spørsmål om tid før jeg blir avslørt som svak
  • Jeg kommer til å besvime

 Kroppslige symptomer

  • Mage og tarmplager
  • Høy puls
  • Økt pustefrekvens, mer overfladisk pust
  • Rødming
  • Smerter i muskulatur - som i brystet
  • Skjelvinger
  • Synsforstyrrelser
  • Svimmelhet
  • Prikking i huden
  • Kaldsvetting
  • Slitenhet etter angstanfall


Ønsker du hjelp?

Vi har laget et behandlingsprogram til deg som kjenner stress, grubling, engstelige tanker, utmattelse, bekymring, eller tristhet.

Ønsker du hjelp?

Overvinne har også en egen klinikkVåre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.‍
Kom i gang nå

Trenger du å snakke med en av våre psykologer?

Overvinne har også en egen klinikk som i dag består av 15 psykologer. Våre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.

Finn din psykolog
Er du deprimert
Livet er ikke som Netflix.
Psykologer kan hjelpe deg med å finne sammenhenger mellom hva du har opplevd og hva du trenger å gjøre for at ting skal bli bedre. Det er derfor de begynner timen med å spørre hva du har opplevd eller tenkt på siden sist. Forskning viser at vi gjerne svarer hvordan vi har hatt det de siste tre dagene. Vi glemmer lett det som skjedde før det. Ikke fordi man ikke vil samarbeide, men rett og slett fordi vi ikke husker følelser særlig lenge.
Er du deprimert
Derfor får så mange angst, depresjon eller søvnmangel etter et samlivsbrudd.
Mens mange par har ladet batteriene med en lang og god ferie, har sommeren for andre vært preget av konflikter og dårlig stemning i parforholdet. Ferie er selve prøvelsen for et parforhold, og blant de som sliter blir konfliktene ekstra tydelige i sommerferien. Høsten er derfor høysesong for familievernkontorene. Likevel søker mange hjelp for sent.
Er du deprimert
En rask øvelse for stressmestring
De fleste kjenner på stress, spesielt når man har mange utfordringer som må løses. Stress kan oppleves utmattende og som et hinder for å nyte hverdagen, spesielt når det oppleves ofte og utenfor ens egen kontroll. Psykologspesialist og Overvinnepsykolog Svein Øverland snakker om hvordan du kan bruke en enkel pusteøvelse for å takle stress.
Overvinne logo
Jarleveien 4, 7041 Trondheim  |  post@overvinne.no  |  Org. nr. 913820622