Stor belastning
– Selv om antall skilsmisser har gått litt tilbake, ser vi at det skjer en del brudd på høsten. I gjennomsnitt søker par hjelp hele seks år etter at problemene startet. Når konfliktene er så fastlåste, forsvinner både følelsene, tilliten og kjærligheten, oppsummerer professor og psykolog Frode Thuen ved Høgskolen i Bergen. Han har i flere år forsket på samlivsbrudd og familievern.
– De fleste som går fra hverandre går gjennom en lang prosess, og det er en stor belastning for den psykiske helsen, sier han. Hele én av tre får angst, depresjon eller søvnmangel etter et samlivsbrudd. Selv to år etter bruddet, sliter hele 30 prosent av kvinnene med psykiske lidelser. 20 prosent av mennene opplever det samme.
– Det er en overraskelse at mange har det så tøft også lenge etterpå. Enkelte som er blitt forlatt føler seg skuffet og sviktet, og rolleendringen i livet kan være tøff. Også den som går ut av forholdet kan få store problemer etterpå, sier Thuen.
Skånte barna
Det er lørdag formiddag i midten av august. I en enebolig i en bygd utenfor Bergen sitter «Bente» (40) alene og spiser frokost. Barna er hos faren. Hun har helga for seg selv og mye tid til å tenke. «Bente» og ektemannen har strevd med forholdet i flere år. Nå holder de på å dele boet og skal fortsette livet hver for seg.
– Vi har alltid hatt det vanskelig sammen. I flere år har jeg tenkt at vi må få hjelp, men han har ikke vært interessert i å snakke med noen. Det ble til at jeg gikk til familievernkontoret selv, forteller hun.
«Bente» møtte ektemannen for 15 år siden. Han var tydelig interessert i henne, og hun ble forelsket og betatt av oppmerksomheten hun fikk. Selv om noe skurret ganske tidlig, tenkte hun at det ville bedre seg med tiden. Slik gikk det ikke.
– Han har alltid vært manipulerende overfor meg. Det var en slags psykisk manipulering. Jeg var aldri god nok. I begynnelsen tenkte jeg nok at det skulle gå seg til, og at vi skulle vokse sammen. Etter at vi fikk barn, gjorde jeg alt for å skåne barna. Som for mange andre, ble også feriene i denne familien de tøffeste periodene for parforholdet.
– Ferier var det verste vi gjorde sammen. Det var som at det lå en klam hånd over forsamlingen – enten vi var alene eller sammen med andre. Den dårlige stemningen blir veldig tydelig når vi er sammen over lang tid. Tross et vanskelig parforhold og mye konflikter hjemme, var «Bente» innstilt på å redde ekteskapet. Hun skånte barna og prøvde å holde konfliktene skjult. Det førte til at hun alltid var sliten og manglet energi.
– Jeg følte meg så utrolig trøtt og sliten hele tiden og orket ikke å bli med på noe sosialt med venner. Jeg trodde at jeg var syk og oppsøkte legen som tok flere prøver av meg. Alle verdier var normale og helsen min var god. Legen hjalp meg med å innse at dette var psykisk. og noe jeg slet med, fordi ekteskapet mitt ikke fungerte.
Flere ganger ba «Bente» ektemannen om at de sammen kunne søke hjelp. Han hadde ikke tro på parterapi og nektet å bli med. Til slutt gikk hun til familievernkontoret alene. Etter flere samtaler, ble hun rådet til å bryte ut av forholdet.
– Jeg har vurdert dette fram og tilbake i mange år. Hva er best for barna, har jeg spurt meg selv. Jeg har holdt ut i mange år, men fant ut at jeg ikke klarte å leve i dette mer. I dag er det befriende for meg å leve alene, selv om det er en stor sorg at vi ikke har lykkes, gråter hun stille.
