Angst kommer i mange former. Symptomene kan være sterke eller svake og variere i løpet av dagen eller ukene. Symptomer på angst er svær uforutsigbare der man kan være uten symptomer ganske lenge, men så plutselig overmannes man av både kroppslige og følelsesmessige symptomer.
Sannsynligvis er årsaken til at angst er så vanlig og har så sterke symptomer at det har vært en fordel i menneskets evolusjon. En fryktrespons er viktig for å reagere raskt til truende situasjoner, særlig i en tid da menneskene var lette bytter for rovdyr. Dersom man kastet opp etter å ha spist giftig mat, var det en nyttig funksjon og kjenne på frykt og kvalme neste gang man så den samme frukten. Og i en tid der mennesker utenfor familiegruppen faktisk kunne drepe deg i kamp for ressursene, var det fornuftig å være skeptisk til ukjente.
Det er en fordel å vite om sammenhengen mellom angst og det evolusjonære grunnlaget. En del av menneskets fysiologi er det autonome nervesystem. Dette er et komplekst nettverk av nervebaner som virker ikke-bevisst, og regulerer puls, pustefrekvens, fordøyelse, urinering og seksuell opphisselse. Grovt sett kan vi si at menneskets autonome nervesystem har to funksjoner: enten å aktivere til handling (sympatisk respons) eller å roe ned systemet etter handling eller måltid (parasympatisk respons). Dette gjør det autonome nervesystemet ved å sende ut hormoner som enten aktiverer deg eller roer deg ned.
Om du møter en bjørn i skogen, eller når det oppstår en farlig situasjon i trafikken mens du kjører bil, så aktiveres det autonome nervesystemet og gjør deg klar til kamp (den såkalte fight or flight responsen). Et sted i hjernen som heter amygdala oppfatter faren og gjør at hormonene adrenalin og noradrenalin frigjøres fra binyrene. Kroppen din forbereder seg til kamp og handling. Du vil begynne å kjenne angsten i kroppen.
Angst har med andre ord en overlevelsesfunksjon. Symptomene er nyttige når den hjelper oss å overleve og overvinne en vanskelig situasjon. Vi sier da at angsten er adaptiv. Når angsten ikke står i forhold til trusselen situasjonen utgjør kan den bli uhensiktsmessig (maladaptiv). Da unngår vi noe som faktisk ikke er et problem, og unngåelsen forsterker angsten heller enn å hjelpe oss til å overvinne den.
Angst kommer i tillegg med ubehagelige kroppslige symptomer. Symptomene er så sterke at de ligner på symptomer på sykdommer som hjertelidelser og infeksjonssykdommer. Det er derfor naturlig å få panikk når symptomene blir sterke. Et panikkanfall oppleves som om man snart dør, akkurat som ved hjerteinfarkt. Da krever det ekstrem selvbeherskelse og mot for å komme seg gjennom et anfall. Anfallene kommer som bølger, de går over. Mens man er i bølgen oppleves det ikke sånn.
I tillegg kommer bekymringene og grublingen mellom anfallene, eller når man ikke har symptomer på angst. Man bekymrer seg for når symptomene kommer tilbake, hva som skjer dersom man aldri blir frisk, hva andre tror om deg og lignende. Ofte kan bekymringene hope seg opp slik at man «katastroferer». Ved katastrofe-tenkning tenker man på alt og ingenting, noe som fører til at man ikke klarer å gjennomføre selv enkle aktiviteter.
Mens bekymringer omhandler hendelser eller ting i fremtiden og vanligvis begynner med «Tenk hvis...», handler grubling om ting som har skjedd tidligere. Det kan være om barndom eller i forrige uke, og ofte veksler man mellom bekymringer og grubling. Mye grubling handler om at man analyserer og «dissekerer» sosiale hendelser eller prøver å forstå noe hendte. Grubling gir sjeldent svar, men man klarer likevel ikke å la være. Grublingen fører derimot til at man finner sammenhenger som ikke finnes eller at man finner «bevis» for at andre synes man er en taper eller lignende. Ofte har personer med angst et svært dårlig selvbilde. Grublingen forsterker dette og fører til at man forklarer sine egne, eller til og med andres, dårlige handlinger med personlighetstrekk heller enn små feil. Ofte begynner slik selvnedvurderende grubling med «Typisk meg...»
Det er vanskelig å sette en grense på når det er normalt nivå av bekymring og grubling. Uansett er det vondt. Vanligvis er det mengden og konsekvensen av plagene som tyder på om du er «innenfor normalen» eller er på vei inn i eller allerede oppfyller kriteriene for angst og depresjon. Ved angst og depresjon bør du søke hjelp hos lege eller psykolog. Men du kan ha god nytte av verktøyene på Overvinne likevel. Er du usikker på om du har angst, så har vi laget en punktliste på kjennetegn og symptomer under:
Angst er en følelse de fleste av oss kjenner til. Det kan derfor være vanskelig å vite når reaksjonene våre blir så problematiske at vi bør gjøre noe med dem.
Psykiske lidelser utvikler seg ofte når man dytter unna vanskelige følelser og later som de ikke er der. Jo lengre du gjør dette, jo vanskeligere blir det å “snu skuta”. Du burde derfor ta tak i det som er vanskelig så tidlig som mulig.
I Overvinne lærer du de grunnleggende teknikkene som brukes i profesjonell terapi. Få hjelp med å håndtere stress og angst, søvnproblemer, skape bedre vaner, bygge sterkere relasjoner og forbedre din egen livskvalitet. Kombiner det gjerne med samtaler med våre psykologer, slik at du sikrer deg et trygt og effektivt behandlingsløp.
Prøv de første 7 dagene helt kostnadsfritt:
Det er vanskelig å vite hva du skal gjøre når noen du er glad i har det vanskelig.
Gjennom digital selvbehandling byr Overvinne på innsikten og verktøyene som trengs for å skape endring og et bedre liv.
Overvinne har også en egen klinikk som i dag består av 15 psykologer. Våre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.
Finn din psykolog
