Hva kan du gjøre med sykenærvær?
Å håndtere sykenærvær på en god måte bidrar til ansattes engasjement og produktivitet. Her er fem måter du kan redusere sykenærværet på.
- Ikke bland innsats og resultat
Ofte betraktes ansatte som dedikerte når de kommer syke på jobb, og det anses som normalt at ledere kjemper gjennom sykdom for å fullføre jobben. Dette kan være spesielt skadelig for psyken. For eksempel utbrenthet forekommer først etter at man har vært stresset og jobbet i dårlig arbeidsforhold over langt tid uten å tatt hensyn til seg selv.
Med tanke på at fysisk og psykisk helse og genuin interesse er sterke prediktorer for produktivitet, er det ikke rart at langvarig sykenærvær ødelegger for produktivitet. Å måle verdi ut fra hvor lenge de ansatte er på kontoret eller hvor “hardt” de jobber på tross av motgang, kan derfor være uheldig.
Å tilby en mer fleksibel arbeidstid kan langt på vei forhindre uproduktive timer på jobb. Fleksible arbeidstimer gir ansatte mulighet til finne en god balanse mellom jobb og privatliv, noe som i stor grad øker motivasjon og produktivitet.
- Revurder hvordan dere ser på sykefravær
Fraværsordninger som kun fokuserer på å redusere sykefravær gir bare et delvis bilde av bedriftens produktivitetstap. Sørg for at lederne forstår forholdet mellom sykefravær og sykenærvær, som at noen dager sykefravær kan være mer fornuftig enn mange dager sykenærvær. Man kan også benytte en mer fleksibel tilnærming til fravær der ansatte har mer kontroll over hvordan de fungerer best mulig.
For de med psykiske vansker kan de uproduktive timene de bruker på jobb være en avgjørende faktor for å opprettholde eller forverre vanskene. For mange kan det derfor være bedre å avslutte arbeidsdagen når de merker at fokuset forsvinner, og heller bruke tiden på noe som hjelper deres psykiske helse. Da vil de i større grad møte opp dagen etterpå i bedre form enn hvis de måtte bruke uproduktive timer på jobb.
Men dette betyr ikke at alt sykenærvær er negativt.
Positivt sykenærvær kan blant annet være viktig for å hjelpe folk tilbake til jobb eller hindre langtidssykefravær. Forskjellen mellom positivt og negativt sykefravær er at ved positivt sykenærvær har du et bevisst forhold til at den ansatte kanskje ikke funker optimalt for øyeblikket, men at dere legger en plan for at hen skal komme seg tilbake til vanlig funksjon. Dette kan bety å redusere arbeidsmengden og samtidig sikre at den ansatte opplever mestring og fellesskap gjennom jobb.
- Gjenkjenne symptomer, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer
Psykologisk trygghet er et begrep som har blitt mye brukt etter at Google gjennomførte en 5 år lang forskningsstudie for å for å finne ut hva som gjorde at noen team var mer vellykket enn andre. Her fant de at psykologisk trygghet hadde størst innvirkning på hvor dyktige teamene var.
Et viktig aspekt av psykologisk trygghet er at ansatte tør å ta plass og si sin mening uten å bekymre seg for å bli sett på som inkompetent. Ansatte som føler at arbeidsmiljøet er psykologisk trygt er mer engasjert og deler sine ideer og tanker, de stiller flere spørsmål, og tør å være uenige med andre i gruppa. Gjennom at folk føler seg verdifulle og trygge får man altså mest ut av de ansatte.
Det er også viktig at ledere er klar over årsaker til arbeidsrelatert stress og sykdom, både relatert til måten organisasjonen funker, og deres egen lederstil. Opplæring og økt bevissthet rundt vanlige mentale og fysiske helseproblemer vil bidra til å redusere stigma og gi ledere og ansatte en bedre forståelse av hvordan de kan bygge et sunt og trygt arbeidsmiljø.
- Sørg for at bedriften tilbyr hjelp
For å hindre at de vanskelige tankene, følelsene og periodene vi alle oppleve ikke får mulighet til å utvikle seg til vansker, er det viktig at bedrifter tilbyr enkelt tilgjengelig hjelp så tidlig som mulig. På denne måten får folk hjelp til å håndtere tanker og følelser, og endre atferd, før de psykiske vanskene får store negative konsekvenser.
Når man tilbyr hjelp og støtte er det også viktig at det skjer på den ansattes premisser. Vi vet at de færreste åpner seg for leder eller HR om sine personlige vansker, så det er viktig at akkurat disse ikke blir sittende som portvoktere til hjelpen som tilbys.
Mange helseforsikringsordninger krever at ansatte først må snakke med HR og/eller fastlege for å få tilgang til samtaler med psykolog. Da er det kanskje ikke overraskende at folk blir veldig syke før de oppsøker hjelp. Det er derfor viktig at ansatte kan få tilgang til hjelp på egen initiativ og på en diskre måte – uten å måtte blottlegge seg for leder eller andre kolleger.
Studier som ser på effekten av å forebygge psykiske vansker har vist svært gode resultater. Flere studier har funnet at intervensjon har stor effekt på sykefraværet, med en reduksjon opp mot femti prosent. Det er også funnet at tilgjengelig psykisk støtte kan ha positiv effekt på produktivitet og ser ut til å være økonomisk kosteffektivt. Flere studier har testet effekten av terapi ved hjelp av digital behandling og fant at det var en virkningsfull behandlingsmåte som økte de ansattes tilgang til hjelp og reduserte depresjonssymptomer.
