Sykenærvær er når ansatte er på jobb på tross av at helsetilstanden deres hindrer dem fra å fungere som de bruker. For norske bedrifter utgjør sykenærvær større skade på produktiviteten enn sykefravær.
Opplever du søvnløshet, lite energi, lav selvfølelse og håpløshet? Dette er typiske symptomer på depresjon og bør tas alvorlig.
DepresjonstestPsykiske vansker som angst, utbrenthet og depresjon utgjør en stor andel av sykenærværet på norske arbeidsplasser. Dette er ikke bare fordi psykiske vansker er nokså vanlig (rundt 20 prosent har symptomer som tilsvarer en lidelse hvert år), men også på grunn av at det er vanskelig å definere seg selv som “syk” selv om funksjon og produktivitet er sterkt redusert. Dette gjør at mange fortsetter å jobbe lenge etter at vanskene har begynt å påvirke dem.
Sykefravær er lett å definere, og vi har god kontroll på tilknyttede årsaker og kostnader. SSB gir jevnlig tall på sykefravær (6,5% i 2022) og årsaker til sykefraværet, der muskel- og skjelettplager (32,9%), psykiske vansker (23,4%) og sykdom i luftveiene(10,0%) er de tre største årsakene.
Det finnes også detaljert info rundt hvor mye sykefravær koster bedrifter. I gjennomsnitt koster én dag sykefravær rundt 3 300 kroner, og en uke koster rundt 17 000 for en gjennomsnittlig bedrift. For det norske samfunnet koster sykefravær nesten 70 milliarder i året.
Sykenærvær er derimot ikke like lett å verken definere eller måle. Likevel har flere forskere gjort funn som peker mot at sykenærvær kan ha langt større kostnad enn faktisk sykefravær.
Harvard Business Review fant at produktivitetstapet på grunn av depresjon og smerte var omtrent tre ganger større enn produktivitetstapet knyttet til fravær grunnet disse tilstandene.
Det var altså mindre kostnader tilknyttet alle de som ble hjemme på grunn av depresjon eller smerte, enn de som møtte opp på jobb på tross av helsetilstanden!
I Norge har vi ingen tilsvarende tall på forholdet mellom sykefravær og sykenærvær, men studier finner at over 50 prosent av norske ansatte har vært på jobb selv om de tenker de burde blitt hjemme i løpet av det siste året. Med tanke på at opp til én av fire nordmenn vil oppleve perioder som tilsvarer psykiske vansker hvert år, er det sannsynlig at psykiske vansker utgjør en signifikant andel av sykenærværet.
Det er vanskelig å vite hva du skal gjøre når noen du er glad i har det vanskelig.
Gjennom digital selvbehandling byr Overvinne på innsikten og verktøyene som trengs for å skape endring og et bedre liv.
Forskning peker mot at psykiske vansker er den sykdomstypen som er sterkest knyttet til sykenærvær. En australsk studie viste at selvvurdering av psykisk tilstand hadde sterkere sammenheng med produktivitet enn det fysisk tilstand hadde. De aller fleste (75%) med psykiske vansker rapporterer at vanskene forstyrrer dem i løpet av arbeidsdagen.
Spesielt depresjon ser ut til å være nært knyttet til sykenærvær. Walter F. Stewart og hans kolleger fant i 2003 at det var sterk sammenheng mellom depresjonssymptomer og uproduktive timer på jobb.
Deltakerne som ikke hadde symptomer på depresjon rapporterte i gjennomsnitt 1,5 uproduktive timer på jobb i løpet av uka. De som rapporterte milde depresjonssymptomer hadde derimot rundt 5,4 uproduktive timer mens de med en depresjonsdiagnose hadde 8,4 uproduktive timer i uka!
I likhet med depresjon fører også utbrenthet til redusert konsentrasjon, motivasjon og arbeidsevne. Vanlige symptomer på utbrenthet er manglende evne til å ta avgjørelser, trekke seg fra arbeidsoppgaver og ansvar, og mangel på motivasjon.
Utbrenthet er en gradvis prosess, der symptomene kan være vanskelig å legge merke til i starten, men som forverrer seg over tid. Den tidligste fasen av utbrenthet er vanligvis stress, men når stresset og arbeidspresset fortsetter over tid vil de bli til apati og utmattelse. Med tanke på at sykenærvær nettopp er å forsøke å fortsette som før på tross av symptomer på at noe er galt, er det ikke overraskende at studier viser at sykenærvær er en viktig faktor for utvikling av utbrenthet.
Det er også funn som peker mot at sykenærvær påvirker både kollegaer og arbeidsmiljø. En studie fra 2015 viste at samarbeid og teamets totale produktivitet ble betydelig redusert av å jobbe med en syk kollega.
Mange aspekter av psykiske vansker er vanligvis svært privat og personlig, og det er forståelig at mange ikke ønsker å snakke med leder eller HR om det. Psykiske vansker kan også være betente i forhold til prestasjon, spesielt når de har med utbrenthet, angst eller rus å gjøre. Frykt for å miste tilliten fra leder eller – i verste fall – jobben, gjør at det er enklere å fortsette for halv maskin fremfor å ta tak i problemet. I en undersøkelse vi har gjort fant vi at svært få arbeidstakere ønsker å snakke med leder eller HR om sine vansker.
Mange lider derfor i stillhet, heller enn å oppsøke hjelp. Det kan selvfølgelig være mange årsaker til dette, men at folk føler skam og frykt for å bli sett på som utilstrekkelige, svake eller at de ikke greier å stå i stressende situasjoner, er trolig en del av det.
Det er også utfordringer tilknyttet tilgjengelighet og økonomi. Selv om det offentlige tilbudet for psykisk helsehjelp har som mål å gi hjelp innen 40 dager, er det få som når dette målet. I 2021 var gjennomsnittlig ventetid 46 dager, men andre kilder rapporterer langt lengre ventetid, der tre av fire psykologer sier de har minst et halvt års ventetid. Hvor lenge man må vente på å få hjelp er også svært avhengig av hvor i landet man befinner seg. Ventelistene i for de fleste psykologer i Tromsø er rapportert å være over ett år.
Vi har tidligere funnet at både tilgjengelighet og økonomi er de største årsakene til at folk ikke oppsøker hjelp.
Statistikken gjenspeiler disse utfordringene. En australsk studie fant at de fleste som lider av høy grad av psykiske vansker ikke har mottatt noen form for hjelp den siste måneden. Dette ser også ut til å være tilfelle i Norge, der resultater fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at kun 13 prosent av de med symptomer på depresjon og 25 prosent av de med symptomer på angst hadde søkt hjelp for plagene sine.
Å håndtere sykenærvær på en god måte bidrar til ansattes engasjement og produktivitet. Her er fem måter du kan redusere sykenærværet på.
Ofte betraktes ansatte som dedikerte når de kommer syke på jobb, og det anses som normalt at ledere kjemper gjennom sykdom for å fullføre jobben. Dette kan være spesielt skadelig for psyken. For eksempel utbrenthet forekommer først etter at man har vært stresset og jobbet i dårlig arbeidsforhold over langt tid uten å tatt hensyn til seg selv.
Med tanke på at fysisk og psykisk helse og genuin interesse er sterke prediktorer for produktivitet, er det ikke rart at langvarig sykenærvær ødelegger for produktivitet. Å måle verdi ut fra hvor lenge de ansatte er på kontoret eller hvor “hardt” de jobber på tross av motgang, kan derfor være uheldig.
Å tilby en mer fleksibel arbeidstid kan langt på vei forhindre uproduktive timer på jobb. Fleksible arbeidstimer gir ansatte mulighet til finne en god balanse mellom jobb og privatliv, noe som i stor grad øker motivasjon og produktivitet.
Fraværsordninger som kun fokuserer på å redusere sykefravær gir bare et delvis bilde av bedriftens produktivitetstap. Sørg for at lederne forstår forholdet mellom sykefravær og sykenærvær, som at noen dager sykefravær kan være mer fornuftig enn mange dager sykenærvær. Man kan også benytte en mer fleksibel tilnærming til fravær der ansatte har mer kontroll over hvordan de fungerer best mulig.
For de med psykiske vansker kan de uproduktive timene de bruker på jobb være en avgjørende faktor for å opprettholde eller forverre vanskene. For mange kan det derfor være bedre å avslutte arbeidsdagen når de merker at fokuset forsvinner, og heller bruke tiden på noe som hjelper deres psykiske helse. Da vil de i større grad møte opp dagen etterpå i bedre form enn hvis de måtte bruke uproduktive timer på jobb.
Men dette betyr ikke at alt sykenærvær er negativt.
Positivt sykenærvær kan blant annet være viktig for å hjelpe folk tilbake til jobb eller hindre langtidssykefravær. Forskjellen mellom positivt og negativt sykefravær er at ved positivt sykenærvær har du et bevisst forhold til at den ansatte kanskje ikke funker optimalt for øyeblikket, men at dere legger en plan for at hen skal komme seg tilbake til vanlig funksjon. Dette kan bety å redusere arbeidsmengden og samtidig sikre at den ansatte opplever mestring og fellesskap gjennom jobb.
Psykologisk trygghet er et begrep som har blitt mye brukt etter at Google gjennomførte en 5 år lang forskningsstudie for å for å finne ut hva som gjorde at noen team var mer vellykket enn andre. Her fant de at psykologisk trygghet hadde størst innvirkning på hvor dyktige teamene var.
Et viktig aspekt av psykologisk trygghet er at ansatte tør å ta plass og si sin mening uten å bekymre seg for å bli sett på som inkompetent. Ansatte som føler at arbeidsmiljøet er psykologisk trygt er mer engasjert og deler sine ideer og tanker, de stiller flere spørsmål, og tør å være uenige med andre i gruppa. Gjennom at folk føler seg verdifulle og trygge får man altså mest ut av de ansatte.
Det er også viktig at ledere er klar over årsaker til arbeidsrelatert stress og sykdom, både relatert til måten organisasjonen funker, og deres egen lederstil. Opplæring og økt bevissthet rundt vanlige mentale og fysiske helseproblemer vil bidra til å redusere stigma og gi ledere og ansatte en bedre forståelse av hvordan de kan bygge et sunt og trygt arbeidsmiljø.
For å hindre at de vanskelige tankene, følelsene og periodene vi alle oppleve ikke får mulighet til å utvikle seg til vansker, er det viktig at bedrifter tilbyr enkelt tilgjengelig hjelp så tidlig som mulig. På denne måten får folk hjelp til å håndtere tanker og følelser, og endre atferd, før de psykiske vanskene får store negative konsekvenser.
Når man tilbyr hjelp og støtte er det også viktig at det skjer på den ansattes premisser. Vi vet at de færreste åpner seg for leder eller HR om sine personlige vansker, så det er viktig at akkurat disse ikke blir sittende som portvoktere til hjelpen som tilbys.
Mange helseforsikringsordninger krever at ansatte først må snakke med HR og/eller fastlege for å få tilgang til samtaler med psykolog. Da er det kanskje ikke overraskende at folk blir veldig syke før de oppsøker hjelp. Det er derfor viktig at ansatte kan få tilgang til hjelp på egen initiativ og på en diskre måte – uten å måtte blottlegge seg for leder eller andre kolleger.
Studier som ser på effekten av å forebygge psykiske vansker har vist svært gode resultater. Flere studier har funnet at intervensjon har stor effekt på sykefraværet, med en reduksjon opp mot femti prosent. Det er også funnet at tilgjengelig psykisk støtte kan ha positiv effekt på produktivitet og ser ut til å være økonomisk kosteffektivt. Flere studier har testet effekten av terapi ved hjelp av digital behandling og fant at det var en virkningsfull behandlingsmåte som økte de ansattes tilgang til hjelp og reduserte depresjonssymptomer.
Hvis sykenærvær ikke allerede er på radaren din, bør det være det. Forskning viser tydelig at når folk ikke føler seg bra kan de heller ikke gjøre sitt beste arbeid, og dette påvirker alle aspekter av bedriften fra arbeidsmiljø til bunnlinja.
Heldigvis viser også forskningen at det er mye du kan gjøre med sykenærvær. Ved å gjøre passende endringer i lederopplæringen og adressere problematiske aspekter av arbeidsplassens kultur, vil du sikre at arbeidsstyrken din er sunnere og mer motivert på sikt. Det er også viktig at det tilbys passende hjelp på ansattes premisser, og at dette tilbudet er tilgjengelig og synlig i bedriften.
Når man aktivt jobber med disse utfordringene vil man også redusere stigma, og ansatte vil være mer komfortable med å ta med “hele seg” inn i jobbhverdagen.
Hei, jeg håper du fikk noe nyttig ut av denne artikkelen! Hvis du tenker at din arbeidsplass kan trenge å jobbe med psykososiale forhold, må du gjerne ta kontakt med oss. Overvinne har verktøy for kartlegging av psykiske vansker og tilknyttet sykefravær og -nærvær, og ikke minst appen vår, som ansatte kan bruke anonymt for å bedre sin psykiske helse.
Psykiske lidelser utvikler seg ofte når man dytter unna vanskelige følelser og later som de ikke er der. Jo lengre du gjør dette, jo vanskeligere blir det å “snu skuta”. Du burde derfor ta tak i det som er vanskelig så tidlig som mulig.
I Overvinne lærer du de grunnleggende teknikkene som brukes i profesjonell terapi. Få hjelp med å håndtere stress og angst, søvnproblemer, skape bedre vaner, bygge sterkere relasjoner og forbedre din egen livskvalitet. Kombiner det gjerne med samtaler med våre psykologer, slik at du sikrer deg et trygt og effektivt behandlingsløp.
Prøv de første 7 dagene helt kostnadsfritt:
Det er vanskelig å vite hva du skal gjøre når noen du er glad i har det vanskelig.
Gjennom digital selvbehandling byr Overvinne på innsikten og verktøyene som trengs for å skape endring og et bedre liv.
Overvinne har også en egen klinikk som i dag består av 15 psykologer. Våre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.
Finn din psykolog
