Nociseptiv smerte
Nociseptiv smerte er den smertetypen folk flest forbinder med «vanlig smerte», det vil si smerte etter en stor eller liten skade. Smerten kan skyldes slag, forbrenninger, kutt, betennelser eller indre sykdom og skader. Smertereseptorer (masse små nevroner i for eksempel huden din eller magen din) er spesielt utviklet for å fange opp truende endringer i kroppen, med andre ord sykdom eller skade. Om man for eksempel kutter seg i fingeren, er det naturlig og godt at man blir oppmerksom på det ved hjelp av nociseptiv smerte. Dette gjør at vi kan forhindre mer smerte og at vi gjerne lindrer smerten der den er. Eksempel: Du har hånden din på en kokeplate, du tar hånden vekk også har du hånda i kaldt vann. Andre ganger kan man dempe smerten, men uten at det som forårsaker smerten helbredes. For eksempel vil man kunne fjerne smerter i en tann ved hjelp av medikamenter, men tannråten vil likevel ikke bedres av den grunn. Noen ganger kan også smertereseptorer gi beskjed om smerte et sted på kroppen, men årsaken kan skyldes andre forhold eller skade på andre steder i kroppen. Et kjent eksempel er at hjertesykdommer gir smerte i venstre arm.
Nevropatisk smerte
Nevropatisk smerte er smerte som oppstår på grunn av skade i nerver eller hjerne. Det kan skyldes en alvorlig skade, en kronisk sykdom eller ettervirkninger etter alvorlige operasjoner. Noen ganger kan dette forårsake kroniske smerter i denne delen av kroppen som er skadet. I motsetning til nociseptisk smerte, krever ikke nevropatisk smerte at man utsettes for en skade. Nevropatisk smerte oppleves som en overfølsomhet i huden, for eksempel i fingre eller avgrensede steder på kroppen. Når man berører eller noe kommer borti området, reagerer man med smerte eller på andre måter enn normalt. Siden nevropatisk smerte ikke skyldes nociseptorer, må man ofte ha sterkere doser av smertestillende medikamenter for å oppleve lindring. Det kan igjen gi så store bivirkninger at nytten overskygges av de negative effektene.
Psykogen smerte
Psykogen smerte er smerte som har psykiske årsaker. Nå vet man at skillet mellom kropp og psyken er mindre enn hva man tidligere antok. Depresjon gir for eksempel ofte nedsatt energi og smerter, og langvarige smerter gir økt risiko for utvikling av depresjon. De fleste har opplevd å reagere med magesmerter når man er nervøs. Ved intens eller langvarig smerte opplever vi likevel at «den er for sterk» til å kunne skyldes psykologiske forhold. Men prinsippet er det samme. Det er likevel viktig å undersøke alle mulige andre forhold som kan forklarer smerten før man konkluderer med psykogen smerte. På den annen side, bør man også være åpen for muligheten at selv alvorlig smerter kan være psykogene dersom man etter en grundig utredning ikke har funnet andre forhold som kan forklare smerten. I tillegg kan man selvsagt «ha både pest og kolera», altså at man både har nociseptiv eller nevropatisk smerte som forsterkes av psykogen smerte. Psykologisk behandling kan uansett være et supplement til medikamentell behandling eller som en del av et utredningsforløp. Og uansett smertetype, så er styrken på smerten den samme.
Idiopatisk smerte
Noen ganger klarer man ikke å forklare årsaken til smerten på tross av grundig utredning. I slike tilfeller klassifiseres smerten som idiopatisk smerte. Usikkerheten knyttet til årsak fører ofte til økt usikkerhet og håpløshet. I verste fall opplever pasienter med idiopatisk smerte seg mistrodd. Dette kan være veldig tyngende på mennesker som sliter med dette, da er det viktig å føle at man kan gå til en psykolog for å snakke om hvordan man føler seg. Dette kan hjelpe på tilværelsen, om ikke smertene.
