Med tanke på hvor vanlig og alvorlig vedvarende smerter er, vet vi overraskende lite om hva smerte egentlig er og hvordan det kan lindres. Noe av årsaken er at smerte er så mye forskjellig, og svært avhengig av situasjonen og personen som opplever den. Men mange med kroniske smerter har god effekt av å lære avspenningsøvelser og mindfulness. Om du skal ha effekt av slike øvelser krever det at du lærer øvelsene ordentlig og trener med jevne mellomrom. Det er som alt annet man skal lære, - det krever innsats.
Opplever du søvnløshet, lite energi, lav selvfølelse og håpløshet? Dette er typiske symptomer på depresjon og bør tas alvorlig.
DepresjonstestNociseptiv smerte er den smertetypen folk flest forbinder med «vanlig smerte», det vil si smerte etter en stor eller liten skade. Smerten kan skyldes slag, forbrenninger, kutt, betennelser eller indre sykdom og skader. Smertereseptorer (masse små nevroner i for eksempel huden din eller magen din) er spesielt utviklet for å fange opp truende endringer i kroppen, med andre ord sykdom eller skade. Om man for eksempel kutter seg i fingeren, er det naturlig og godt at man blir oppmerksom på det ved hjelp av nociseptiv smerte. Dette gjør at vi kan forhindre mer smerte og at vi gjerne lindrer smerten der den er. Eksempel: Du har hånden din på en kokeplate, du tar hånden vekk også har du hånda i kaldt vann. Andre ganger kan man dempe smerten, men uten at det som forårsaker smerten helbredes. For eksempel vil man kunne fjerne smerter i en tann ved hjelp av medikamenter, men tannråten vil likevel ikke bedres av den grunn. Noen ganger kan også smertereseptorer gi beskjed om smerte et sted på kroppen, men årsaken kan skyldes andre forhold eller skade på andre steder i kroppen. Et kjent eksempel er at hjertesykdommer gir smerte i venstre arm.
Nevropatisk smerte er smerte som oppstår på grunn av skade i nerver eller hjerne. Det kan skyldes en alvorlig skade, en kronisk sykdom eller ettervirkninger etter alvorlige operasjoner. Noen ganger kan dette forårsake kroniske smerter i denne delen av kroppen som er skadet. I motsetning til nociseptisk smerte, krever ikke nevropatisk smerte at man utsettes for en skade. Nevropatisk smerte oppleves som en overfølsomhet i huden, for eksempel i fingre eller avgrensede steder på kroppen. Når man berører eller noe kommer borti området, reagerer man med smerte eller på andre måter enn normalt. Siden nevropatisk smerte ikke skyldes nociseptorer, må man ofte ha sterkere doser av smertestillende medikamenter for å oppleve lindring. Det kan igjen gi så store bivirkninger at nytten overskygges av de negative effektene.
Psykogen smerte er smerte som har psykiske årsaker. Nå vet man at skillet mellom kropp og psyken er mindre enn hva man tidligere antok. Depresjon gir for eksempel ofte nedsatt energi og smerter, og langvarige smerter gir økt risiko for utvikling av depresjon. De fleste har opplevd å reagere med magesmerter når man er nervøs. Ved intens eller langvarig smerte opplever vi likevel at «den er for sterk» til å kunne skyldes psykologiske forhold. Men prinsippet er det samme. Det er likevel viktig å undersøke alle mulige andre forhold som kan forklarer smerten før man konkluderer med psykogen smerte. På den annen side, bør man også være åpen for muligheten at selv alvorlig smerter kan være psykogene dersom man etter en grundig utredning ikke har funnet andre forhold som kan forklare smerten. I tillegg kan man selvsagt «ha både pest og kolera», altså at man både har nociseptiv eller nevropatisk smerte som forsterkes av psykogen smerte. Psykologisk behandling kan uansett være et supplement til medikamentell behandling eller som en del av et utredningsforløp. Og uansett smertetype, så er styrken på smerten den samme.
Noen ganger klarer man ikke å forklare årsaken til smerten på tross av grundig utredning. I slike tilfeller klassifiseres smerten som idiopatisk smerte. Usikkerheten knyttet til årsak fører ofte til økt usikkerhet og håpløshet. I verste fall opplever pasienter med idiopatisk smerte seg mistrodd. Dette kan være veldig tyngende på mennesker som sliter med dette, da er det viktig å føle at man kan gå til en psykolog for å snakke om hvordan man føler seg. Dette kan hjelpe på tilværelsen, om ikke smertene.
Det er vanskelig å vite hva du skal gjøre når noen du er glad i har det vanskelig.
Gjennom digital selvbehandling byr Overvinne på innsikten og verktøyene som trengs for å skape endring og et bedre liv.
Smerte er som nevnt tidligere, opplevd forskjellig fra person til person. Dette gjelder for så vidt alt som har med menneskelige opplevelser å gjøre, men de aller fleste trenger ikke tegn på smerte, da de fleste vet om de har smerter eller ikke. Likevel kan det oppstå en rekke andre symptomer som er koblet opp mot smerter. Her kommer en liten liste på dette, og for de spesielt interesserte litt informasjon om hva som skjer i selve kroppen under en smerte sensasjon.
Alle forsøk på å finne et spesielt «smertesenter» i hjernen har vært fruktløse. Smerte består av signaler i mange ulike hjerneområder samtidig. Denne aktiviteten i «smertenettverket» påvirkes av mange andre former for aktivitet i hjernen. Som for eksempel tanker. Med andre ord, hjernen basert på både inntrykk og følelser og tanker gjør at smertesenteret ditt aktiveres og du opplever smerte et sted i kroppen. Noe som kan forklare at smerteopplevelsen kan være avhengig av kulturell bakgrunn, tidligere erfaring, stemningsleie, forventning og tanker generelt.
Noen kan ha en overfølsom hjerne. Hjernen reagerer veldig lett på ting som forårsaker smerte. Dette kan skyldes betennelse, en skade eller en sykdom. Alle disse tingene kan føre til at kommunikasjonen mellom kroppen og hodet ikke er som den skal. På fagspråket deler vi inn mekanismene som kan føre til smerte på samme måte som vi deler inn smerte:
Mange med langvarige smerter har god effekt av å lære avspenningsøvelser og mindfulness. Om du skal ha effekt av slike øvelser krever det at du lærer øvelsene ordentlig og trener med jevne mellomrom. Det er som alt annet man skal lære, - det krever innsats. Sette gjerne av en fast tid, ikke nødvendigvis mer enn 5 minutter, hver dag og på et fast tidspunkt. Noen liker å gjøre det samme hver gang. Andre liker å variere med å høre, se eller lese avspenning, mindfulness eller visualisering. Det viktigste er at du gjør det daglig slik at det er lettere å bruke teknikkene når smerten blir virkelig sterk.
En helt annen teknikk er å gå inn i smerten heller enn å prøve å redusere den, eller å skifte mellom å fjerne den og kjenne på den. Den enkleste måten å gjøre dette på er å bruke pusten og legge hånden på det området som gir mest smerte. Om du for eksempel kjenner en sterk smerte i nakken, legger du en hånd på nakken og lukker øynene. Bruk deretter pusten og visualiser at du «puster inn og ut i smerten». Det betyr i praksis at du kjenner på smerten i all sin styrke mens du puster ut og visualiserer at du puster ut smerten når du puster ut. Du synes kanskje dette høre i overkant New Age ut? Prøv det likevel en dag du er villig til å prøve noe nytt.
Visualiseringen blir ofte mer effektiv dersom du i forkant har beskrevet smerten for deg selv, som om den var en keramikkfigur. Er smerten svart eller rød, eller kanskje gursegrønn? Er den tung eller lett? Tung og svart som en kanonkule eller stikkete og stiv som en klump med brennenesler. Hver gang du puster inn, se om du klarer å beskrive den nærmere. Kanskje forandrer den form og farge? Du skal ikke prøve å endre den, bare å observere den som den er.
Hver gang du puster ut, kan du visualisere at smerteklumpen blir mindre, lysere eller mykere, - alt etter hva som virker mest naturlig. Fortsett slik i noen minutter. Pust inn og observer hvordan smerten er. Pust ut og se hvordan den endrer seg. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre øvelsen i 5 minutter. Dersom du synes det er vanskelig, så prøv likevel. Sett på nedtelling på telefonen din eller på en klokke, lukk øynene dine, og gjør det selv om det er vanskelig og vondt.
Et vanlig tilleggsproblem med langvarig smerte er at man blir i overkant opptatt av smerten, og at det går utover de som er glad i deg. For å si det direkte, så kan smerte føre til at man blir ganske egosentrisk. Ikke egoistisk som betyr at man ikke bryr seg om andre. Egosentrisk betyr at man blir så opptatt av egne forhold at det overskygger oppmerksomheten mot andre. Du som vet hva smerte kan gjøre med et menneske bør ikke bli overrasket over dette. Smerte stjeler energi, konsentrasjon og veldig mye annet.
Du kan ikke forvente at andre forstår hvor vondt du har det. Det gjelder derfor å finne en balanse mellom å ikke skjule hvor vondt du har det og ikke klage for mye. Dersom du ikke opplyser eller på andre måter viser de rundt deg at du har det vondt, vil de fort glemme det. Når de glemmer hvor vondt du har det, setter de heller ikke pris på det du gjør på tross av smertene. Men om du snakker for mye om smertene, så blir de lei av å høre om det. I verste fall begynner de å unngå deg. Det handler med andre ord om en balanse. Du må klage sånn passe.
Du synes kanskje dette virker i overkant manipulerende. Kanskje tenker du at du må gjøre det du tenker er best for deg, så får din familie og venner gjøre som de vil. Det er riktig tenkt. Men alle mennesker, selv de som er veldig glad i deg, blir slitne dersom de opplever at deres støtte ikke har noen effekt. Det gjør at de føler seg maktesløse. Og maktesløshet gjør vondt.
Derfor er det viktig at du med jevne mellomrom er tydelig på at du setter pris på de rundt deg. Du kan si det rett ut eller vise det på andre måter. Ofte er det ikke nødvendig med mange ord. Det enkleste er at du går tett bort til den du vil takke, ser han/henne rett i øynene og gjerne holder han/henne i hånda. Si ganske enkelt «Takk. Takk for at du alltid støtter meg».
Gjør øvelsene dine hver dag. Selv om du ikke opplever at det hjelper første gang så prøv å holde det vedlike. Det er bare du som kan gjøre at du får det bedre. Vi i Overvinne er her for å hjelpe deg, bestill en time med psykolog for å prate og lære teknikker, ellers så har vi oppmerksomhet og mindfullnesstrening i Overvinne.
Psykiske lidelser utvikler seg ofte når man dytter unna vanskelige følelser og later som de ikke er der. Jo lengre du gjør dette, jo vanskeligere blir det å “snu skuta”. Du burde derfor ta tak i det som er vanskelig så tidlig som mulig.
I Overvinne lærer du de grunnleggende teknikkene som brukes i profesjonell terapi. Få hjelp med å håndtere stress og angst, søvnproblemer, skape bedre vaner, bygge sterkere relasjoner og forbedre din egen livskvalitet. Kombiner det gjerne med samtaler med våre psykologer, slik at du sikrer deg et trygt og effektivt behandlingsløp.
Prøv de første 7 dagene helt kostnadsfritt:
Det er vanskelig å vite hva du skal gjøre når noen du er glad i har det vanskelig.
Gjennom digital selvbehandling byr Overvinne på innsikten og verktøyene som trengs for å skape endring og et bedre liv.
Overvinne har også en egen klinikk som i dag består av 15 psykologer. Våre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.
Finn din psykolog
