Når tankene og følelsene stormer

Tanker og følelser kommer og går. Akkurat som kroppslige reaksjoner.

Det er ikke så lett med tanker og følelser. Men heldigvis er ingen tanker eller følelser farlige. De kommer og går akkurat som kroppslige reaksjoner. Og akkurat som kløe, utslett eller sår som gror, – så blir ting bare verre dersom man fikler eller uroer seg for dem.

Dessverre klarer vi noen ganger ikke å la være å pirke borti, eller til og med aktivt oppsøke dem. Selv om det bare gjør ting verre. Det er som når bekymrede foreldre er redd for at den lille babyen gråter og gråter når babyen har begynt å sove i egen seng. Babyen trenger søvn og det tar lenger tid å sovne dersom han stadig blir løftet opp for å bli trøstet. Men foreldrene gjør det likevel. Og når babyen endelig har sovnet i ny-senga si, så blir foreldrene bekymret over at han ligger så stille. «Kanskje er det noe i veien med babyen», tenker de. Og for sikkerhets skyld, så sjekker de med å snakke forsiktig til babyen. Babyen våkner, ser foreldrene sine, – og begynner igjen å gråte.

Sånn er det ofte med ubehagelige tanker og følelser også. Når vi er redd, engstelig, sint eller trist, – så klarer vi ofte ikke å la være å handle på dem. De ubehagelige tankene og følelsene virker så virkelig. Vi lærer gjennom amerikanske filmer og populærkulturen at vi må stole på intuisjonen og at man må være sann mot sine følelser. Men i virkeligheten er det ikke så enkelt. Ja, man skal alltid lytte til sine følelser. Men man skal ikke uten videre tro på dem. Tanker og følelser kan gi nyttig informasjon om hvordan du har det, men det er farlig å la dem fortelle deg hva du skal gjøre. For å vite hva du skal gjøre, bør du også ta med rasjonelle avveininger og høre med andre som du stoler på. Og mens ubehagelige tanker og følelser ofte vil at du skal gjøre noe raskt og ofte dramatisk, vil det vanligvis være smart å utsette viktige avgjørelser. Ikke for alltid, men i hvert fall til tankene og følelsene har mistet litt av sin desperate kraft. Om man utsetter for mye og for lenge, kan også det gi problemer.

Løsningen er derfor, her som på de fleste andre områder, at man finner en balanse. Innen såkalt dialektisk atferdsterapi benevnes balansen «Wise mind». «Wise mind» er en tilstand der man lytter til følelsene heller enn å bli redd for dem. Der man samtidig bruker logikk for å finne en balanse. Det er vanskeligere enn det høres ut som, men det handler om å finne den delen der fornuft og følelser overlapper.

Eksempel

Trine ble ganske ofte lei seg etter å ha vært sammen med venninnene sine. Hun opplevde at de andre skrøt av hvor vellykkede de var, og at de noen ganger latterliggjorde henne. Joda, det var sant at hun ikke hadde så god utdannelse som de andre, men de hadde tross alt vært mye mer heldige enn henne, både med kjærester og livet ellers.

Når hun tenkte slik ble hun ofte stille, eller kom med små stikkende kommentarer når de andre snakket. Etterpå angret hun seg. Hun svingte mellom å bli sint på dem, sint på seg selv, – samt mellom å bestemme seg for å aldri møte venninnene igjen eller kjefte dem ordentlig ut neste gang det skjedde.

En løsning

Heldigvis valgte Trine ingen av delene. Hun valgte derimot en mellomting. Det var ikke lett å finne den løsningen hun valgte, nettopp fordi hun ble sint og lei seg bare av å tenke på det. -Og det var ikke lett å gjøre det i praksis, av samme grunn. Hun tegnet det opp for seg selv på et ark og øvde seg foran speilet. Det føltes teit. Men hun sa til seg selv at det var så viktig at hun måtte gjøre det ordentlig.

Neste gang hun fikk følelsen blant venninnene, så gjenkjente hun følelsene. Hun fulgte med hvordan følelsen førte til at hun ble varm, at pusten økte lite grann og at tankene om at «jeg er visst bare dum» og «Fuck it, for noen bortskjemte bitches». Så ventet hun til det ble litt stille og sa det som det var. At hun ble lei seg og litt sint fordi det de sa trigget noe i henne som var sårt. Hun sa at hun forsto at det ikke var vondt ment og at hun kunne oppleves som sur når dette skjedde. Hun unnskyldte at hun hadde kommet med ufine kommentarer i slike sammenhenger, men at hun også ville være ærlig med dem. Hun fikk nå fortalt at hun noen ganger følte seg dum når de var sammen.

Hvordan kan jeg trene på dette?

Som alt annet i verden må man trene på det som er vanskelig. Det første steget handler om å gjenkjenne de ubehagelige tankene og følelsene. Som beskrevet, tror vi ofte på vanskelige tanker og følelser fordi de er så sterke. «Når jeg tenker det, så må det vel være sånn». Men nei, slik er det ikke. Tanker og følelser kan være riktige, men ofte er de uriktige.

Ofte er det en god start å lytte til kroppen, for deretter skifte fokuset til tanker og følelser. Begynn derfor med å registrere hvordan kroppen din reagerer når du har sterke tanker og følelser. Du kan med vilje tenke på noe du synes er ubehagelig, for eksempel en ubehagelig situasjon som skjedde for en stund siden. Legg merke til hvordan kroppen din reagerer. Legg også merke til at følelsen forsvinner av seg selv etter en stund og at de kroppslige reaksjonen også minsker.

Neste gang du har en tilsvarende kroppslig reaksjon, stopp opp og «scan» tankene og følelsene dine. Tilsvarende, neste gang du har en sterk følelse eller en sterk ubehagelig tanke, – scan hvilke kroppslige reaksjoner du har. Slik trener du deg opp til å se sammenhengene mellom tanker, følelser og kroppslige reaksjoner. Det er første steg for å vite hva man deretter skal gjøre når tankene og følelsene stormer som verst.

‍

‍