Forskning viser at mange som har en av spiseforstyrrelsene, ofte også har symptomer fra de andre forstyrrelsene. Spisemønsteret kan endre seg over tid, og noen utvikler også andre psykiske lidelser og problemer som for eksempel depresjon og selvskading. Noen kan begynne med slanking og deretter utvikle en anoreksi, for deretter begynne å kaste opp. Med andre ord kan man ha kombinasjoner av symptomer som ikke er så snevert beskrevet som i diagnosemanualene.
Anoreksi
Hvis du har anoreksi, så kjenner du sannsynligvis symptomene. De har vært en vesentlig del av livet ditt i måneder eller år. Likevel vil du kanskje fornekte at du har et problem, eller du tror at du kan kontrollere det. Anoreksi defineres som:
- Motstand mot å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde som resulterer i 15 prosent vekttap under forventet normalvekt
- Intens frykt for fedme, selv ved undervekt
- Forstyrret kroppsbilde, man føler at kroppen eller deler av den er for tykk, mens man objektivt sett er undervektig
- Fravær av minst tre påfølgende menstruasjonssykluser
Anoreksi (Anorexia nervosa) kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har en vekt langt under normalen. Det er vanlig å benekte både at man er undervektig, og de medisinske konsekvensene av tilstanden.
Anoreksi vises ofte ved at spisevaner og holdningen til mat generelt, endres. Man vil gjerne kun ha et innskrenket utvalg matsorter, og ofte velge å spise slankekost og små måltider. Mange har en intens sultfølelse, og er opptatt av mat. En følelse av indre uro tilfredsstilles for noen gjennom fysisk aktivitet. Dette vil gjerne føre til overdreven trening som øker stoffskiftet og tarmbevegelsen, og fører til ytterligere vekttap.
Bulimi
Bulimi er en spiseforstyrrelse som fører til ukontrollert overspising etterfulgt av oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven fysisk aktivitet. Man kan ha bulimi uten at det fører til undervekt, eller at man opplever problemer med det. Men vanligvis fører bulimi til at man bruker mye tid på å regulere og skjule forstyrrelsen. Ofte fører det til problemer og dårlig samvittighet selv om man opplever at man har kontroll på overspising og oppkast. Etter hvert opplever derimot de fleste at man mister kontrollen og at man kommer inn i en «ond sirkel».
Overspisingen kan være alt fra tre-fire brødskiver til flere timers spising (og flere omganger med oppkast). I noen perioder kan man ha «spisekick»/«oksehunger» mange ganger hver dag, i andre perioder få eller ingen. Mange utvikler bulimi i tyveårene, men debuten synes å ha mer å gjøre med endringer som skjer i livet, heller enn en spesiell alder.
Man spiser for å finne ro, trøst og samhørighet med seg selv, - for å drukne sinne, frykt, utilfredsstilte behov, og så vel gode som dårlige følelser. I løpet av et «spisekick» glemmer man alt annet enn maten og spisingen, og får dermed «fri» fra alle tanker og følelser som man ikke klarer å håndtere. Å kaste opp etterpå føles for mange som en kjempelettelse, også psykisk. Tomheten, uten tanker i hodet, gir en følelse av igjen å ha kontroll over seg selv. Alt det vanskelige er borte - for en tid. For mange med bulimi vil det å kunne kaste opp være den viktigste grunnen til at man overspiser.
Andre former for spiseforstyrrelser
Ja, det finnes flere spiseforstyrrelser enn de to. Men det er lett å bli forvirret siden det finnes to diagnosesystemer (ICD-10 og DSM5) og fordi mange bruker begreper som viser til grenseområder mellom sykt og friskt. I ICD-10 har Anorexia nervosa og Bulimia nervosa status som diagnoser. I tillegg beskrives «atypisk» Anoreksi og Bulimi, samt overspising forbundet med andre psykiske lidelser og oppkast forbundet med andre psykiske lidelser. Til slutt finnes det en diagnose som benevnes «andre spesifiserte spiseforstyrrelser», der diagnosen Pica (tvangsmessig spising av ufordøyelig materiale) er den vanligste. Det finnes en egen diagnose for Spiseforstyrrelse i barndommen som innbefatter ekstrem kresenhet og/eller oppgulping. I tillegg brukes begrep som Nattspising-syndrom, Tvangsspising, Megarexi og Psykogen appetittløshet. Mange har flere spiseforstyrrelser samtidig, eller svinger mellom ulike former. Enkelte undersøkelser viser at opp til 60 prosent av de som har en spiseforstyrrelse ikke kan klassifiseres som «ren» Bulimi eller Anoreksi.
