Forskning beskriver ofte fire typer spisevansker: Anorexia nervosa, Bulimia nervosa, Megarexi og tvangsspising. 90 prosent av spiseforstyrrelsene er bulimi eller tvangsspising. Likevel, det finnes like mange måter å ha spiseforstyrrelser på som det finnes mennesker som har spiseforstyrrelser. Diagnoser er kun interessante hvis de gir oss bedre forståelse av problemene, og sier noe om hvordan man kan hjelpe.
Forskning viser at mange som har en av spiseforstyrrelsene, ofte også har symptomer fra de andre forstyrrelsene. Spisemønsteret kan endre seg over tid, og noen utvikler også andre psykiske lidelser og problemer som for eksempel depresjon og selvskading. Noen kan begynne med slanking og deretter utvikle en anoreksi, for deretter begynne å kaste opp. Med andre ord kan man ha kombinasjoner av symptomer som ikke er så snevert beskrevet som i diagnosemanualene.
Hvis du har anoreksi, så kjenner du sannsynligvis symptomene. De har vært en vesentlig del av livet ditt i måneder eller år. Likevel vil du kanskje fornekte at du har et problem, eller du tror at du kan kontrollere det. Anoreksi defineres som:
Anoreksi (Anorexia nervosa) kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har en vekt langt under normalen. Det er vanlig å benekte både at man er undervektig, og de medisinske konsekvensene av tilstanden.
Anoreksi vises ofte ved at spisevaner og holdningen til mat generelt, endres. Man vil gjerne kun ha et innskrenket utvalg matsorter, og ofte velge å spise slankekost og små måltider. Mange har en intens sultfølelse, og er opptatt av mat. En følelse av indre uro tilfredsstilles for noen gjennom fysisk aktivitet. Dette vil gjerne føre til overdreven trening som øker stoffskiftet og tarmbevegelsen, og fører til ytterligere vekttap.
Bulimi er en spiseforstyrrelse som fører til ukontrollert overspising etterfulgt av oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven fysisk aktivitet. Man kan ha bulimi uten at det fører til undervekt, eller at man opplever problemer med det. Men vanligvis fører bulimi til at man bruker mye tid på å regulere og skjule forstyrrelsen. Ofte fører det til problemer og dårlig samvittighet selv om man opplever at man har kontroll på overspising og oppkast. Etter hvert opplever derimot de fleste at man mister kontrollen og at man kommer inn i en «ond sirkel».
Overspisingen kan være alt fra tre-fire brødskiver til flere timers spising (og flere omganger med oppkast). I noen perioder kan man ha «spisekick»/«oksehunger» mange ganger hver dag, i andre perioder få eller ingen. Mange utvikler bulimi i tyveårene, men debuten synes å ha mer å gjøre med endringer som skjer i livet, heller enn en spesiell alder.
Man spiser for å finne ro, trøst og samhørighet med seg selv, - for å drukne sinne, frykt, utilfredsstilte behov, og så vel gode som dårlige følelser. I løpet av et «spisekick» glemmer man alt annet enn maten og spisingen, og får dermed «fri» fra alle tanker og følelser som man ikke klarer å håndtere. Å kaste opp etterpå føles for mange som en kjempelettelse, også psykisk. Tomheten, uten tanker i hodet, gir en følelse av igjen å ha kontroll over seg selv. Alt det vanskelige er borte - for en tid. For mange med bulimi vil det å kunne kaste opp være den viktigste grunnen til at man overspiser.
Ja, det finnes flere spiseforstyrrelser enn de to. Men det er lett å bli forvirret siden det finnes to diagnosesystemer (ICD-10 og DSM5) og fordi mange bruker begreper som viser til grenseområder mellom sykt og friskt. I ICD-10 har Anorexia nervosa og Bulimia nervosa status som diagnoser. I tillegg beskrives «atypisk» Anoreksi og Bulimi, samt overspising forbundet med andre psykiske lidelser og oppkast forbundet med andre psykiske lidelser. Til slutt finnes det en diagnose som benevnes «andre spesifiserte spiseforstyrrelser», der diagnosen Pica (tvangsmessig spising av ufordøyelig materiale) er den vanligste. Det finnes en egen diagnose for Spiseforstyrrelse i barndommen som innbefatter ekstrem kresenhet og/eller oppgulping. I tillegg brukes begrep som Nattspising-syndrom, Tvangsspising, Megarexi og Psykogen appetittløshet. Mange har flere spiseforstyrrelser samtidig, eller svinger mellom ulike former. Enkelte undersøkelser viser at opp til 60 prosent av de som har en spiseforstyrrelse ikke kan klassifiseres som «ren» Bulimi eller Anoreksi.
Angst er en følelse de fleste av oss kjenner til. Det kan derfor være vanskelig å vite når reaksjonene våre blir så problematiske at vi bør gjøre noe med dem.
Man kan også ha både spiseforstyrrelser og somatiske sykdommer. For eksempel kan man utvikle en spiseforstyrrelse som resultat av langvarige smerter. Mange utvikler også overspising og bulimi etter et traume, for eksempel etter voldtekt eller langvarig mobbing. Spiseforstyrrelser kan derfor ha veldig mange forskjellige uttrykk. Gutter har ofte noen andre symptomer, men det meste er likt.
Her følger likevel noen lister med tegn, symptomer og følelser som er forbundet med spiseforstyrrelser.
Vanligvis overdriver vi hvor mye kontroll vi har. Eller vi tror at fordi vi har innsikt i noe eller har bestemt oss for endring, så er problemet løst. Men sånn er det ikke. Forskning viser for eksempel at folk ofte fortsetter å røyke, selv etter at de har blitt operert for kreft. Eller fortsetter å drikke eller være utro selv om man vet at det skader andre og/eller en selv. Det er heller ikke slik at man plutselig mister kontroll. Man mister kontroll gradvis. I begynnelsen legger vi ikke merke til at vi mister kontrollen. Det begynner jo ofte med små ting. Derfor er det viktig å legge merke til kontrolltapet tidlig, slik at man kan gjøre noe med det før det er for seint.
Ved bulimi og overspising har det ofte skjedd noe, vi kaller det ofte triggere, som har satt i gang tanker og følelser som første seinere fører til overspising og oppkast. Ved Anorexia og Ortorexia (tvangsmessig opptatthet av kosthold og trening), er dette mindre tydelig. Men ofte finner man utsagn eller at man har blitt minnet på noe ubehagelig, som igjen fører til at man begrenser matinntaket eller overtrener. For alle former for spiseforstyrrelser finnes det tanker og følelser som har noe med spisemønsteret å gjøre selv om man ikke ser det der og da.
Kontrollgrafen tegner du opp som en graf der grad av kontroll tegnes inn på Y-aksen (den som går opp og ned) og tid tegnes inn på x-aksen (den som er vannrett). Ingen har full kontroll, altså 100 prosent. Hvor man begynner hver dag handler både om livssituasjon (om du har det godt eller ikke for tiden) og dagsform. Hvis man har det bra, «har man mye å gå på». Derfor er det et mål i seg selv å lage best mulige rammer i livet for å ha det bra. Det handler som du vet om å ha gode daglige rutiner, ta vare på seg selv og få støtte av gode venner. Det er derfor det er så farlig når de med spiseforstyrrelser støter bort venner og familie fordi de opplever at de motarbeider. Det du forstår som motarbeidelse skyldes ofte at de av kjærlighet prøver å få deg til å spise eller slutte å kaste opp.
Når du har mistet kontrollen på en slik måte at du har kastet opp, overtrent eller lignende, kan du bruke kontrollgrafen til å lære mer om deg selv og hva som skjer med deg. Siste punkt i kontrollgrafen, punkt 3, er det som nettopp skjedde. Altså oppkast, overtrening eller lignende. Men kontrolltapet begynte før dette. Kanskje begynte det allerede på morgenen da du fikk vite at du skulle ha en viktig prøve eller måtte møte noen du ikke likte? Eller kanskje fikk du ikke sove natten før. Det er det du må finne ut. Det er punkt 1.
Marker punktet til venstre på grafen og angi hvor mye kontroll du da hadde. Skriv også ned hva dine følelser og tanker var på det tidspunktet. Kanskje tenkte du «typisk, jeg orker ikke å møte dem. Hun gjør meg bare sur. Men jeg får vel bare gå da!». Neste gang bør du kanskje ta dette mer alvorlig. Kanskje skal du finne ut hva du skal si eller gjøre for å ikke gå. Eller enda bedre, hva du skal gjøre når du er der for å markere hva du tenker på en ordentlig måte. Marker også hvilke følelse du hadde. Var du sint? Skammet du deg?
Punkt 2 er det som skjedde mellom de to punktene. Sannsynligvis hadde du et «blaff av innsikt» underveis. En forståelse av at du kom til å miste kontrollen ytterligere. Men slike blaff er ubehagelige. Kanskje dyttet du det bare vekk. Unngikk å kjenne på det. Kanskje tenkte du «fucking bitch», men ble redd av ditt eget sinne. Kanskje følte du deg som verdens feiteste og ekleste menneske, men spiste heller litt ekstra som en slag trøst? Uansett, du gjorde ikke noe med det. Og så kom du til punkt 3.
Nå angrer du kanskje. Men det viktigste nå er at du bruker tid på kontrollgrafen for å tross alt lære av hva som skjedde. Også det er ubehagelig. Derfor har du ikke lyst. Men unngåelse løser ingen ting. Å være ærlig med seg selv er vondt, men smart. Du kan lære mer om dette i Overvinne.
Når du har brukt tid på kontrollgrafen, og vanligvis holder det ikke bare med litt tid, så blir fokus på hva du skal gjøre annerledes neste gang. For hver gang du gjør noe dumt og for hver gang du gjør noe smart, kan du gå tilbake til kontrollgrafen. Og for hver gang lærer du noe nytt, og kommer et steg nærmere å overvinne spiseforstyrrelsen.
Psykiske lidelser utvikler seg ofte når man dytter unna vanskelige følelser og later som de ikke er der. Jo lengre du gjør dette, jo vanskeligere blir det å “snu skuta”. Du burde derfor ta tak i det som er vanskelig så tidlig som mulig.
I Overvinne lærer du de grunnleggende teknikkene som brukes i profesjonell terapi. Få hjelp med å håndtere stress og angst, søvnproblemer, skape bedre vaner, bygge sterkere relasjoner og forbedre din egen livskvalitet. Kombiner det gjerne med samtaler med våre psykologer, slik at du sikrer deg et trygt og effektivt behandlingsløp.
Prøv de første 7 dagene helt kostnadsfritt:
Det er vanskelig å vite hva du skal gjøre når noen du er glad i har det vanskelig.
Gjennom digital selvbehandling byr Overvinne på innsikten og verktøyene som trengs for å skape endring og et bedre liv.
Overvinne har også en egen klinikk som i dag består av 15 psykologer. Våre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.
Finn din psykolog
