Det verste som kan skje foreldre er å se at barnet deres har det vondt. Og smerten blir tidoblet dersom du ikke vet hva du skal gjøre for å hjelpe barnet. Tusendoblet dersom du opplever at heller ingen andre kan hjelpe barnet. Derfor er det ikke merkelig at mange er redd for om deres barn er i ferd med å utvikle psykiske problemer. Bare tanken på å være i en slik situasjon kan være ubehagelig nok, og mange unngår derfor å tenke på muligheten. Heldigvis er det sjelden barn og ungdommer får alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og andre psykoser. Som hos voksne, er det de lettere psykiske lidelsene som dominerer, for eksempel depresjon og angst.
Det finnes «hysteriske mødre» og «overbeskyttende fedre», men vanligvis er det grunn til bekymring når foreldrene er alvorlig bekymret. -Og mange barn, særlig ungdommer, forsøker å skjule problemene sine overfor foreldrene sine. De vil ikke uroe dem, eller tror at ingen kan hjelpe uansett. Noen har også problemer som man ikke opplever som problematiske, for eksempel rusproblemer, dataspill-avhengighet, eller spiseforstyrrelser.
Mange familier er preget av foreldre som gjør så godt de kan, men som er tiltagende maktesløs ovenfor deres barns problemer. De er maktesløse fordi den negative utviklingen hos deres ungdommer har kommet raskt og overraskende på dem. De er også sterkt tvilende til om de har tilstrekkelig med krefter til å klare hjelpe, eller de er redd for at en inngripen fra deres side bare vil gjøre vondt verre. Ungdommen vil på sin side også være preget av ambivalens mellom å utnytte foreldrenes sårbarhet og ha dårlig samvittighet for å påføre foreldrene disse vanskelighetene. Resultatet kan bli at både foreldre og ungdom stilltiende blir enige om at noen ting snakker de bare ikke om. Psykologien ligner på det man finner hos familier som bor i skred- eller rasutsatte områder. Istedet for å flytte eller sette inn tiltak, velger mange å bo i områder med risiko med et håp om at det kan gå bra. I slike «skredfarefamilier» er håpet at dersom konfliktene unngås, så ordner det seg til slutt. Strategien kan noen ganger lykkes i korte perioder, men sjelden over tid. Ofte blir problemene altfor store eller det oppstår en krise som presser frem et tiltak, for eksempel drop-out fra skole, husbråk eller selvskading.
Torstein er en gutt på sytten år som inntil nylig stort sett har hatt et greit liv og vanlig støttende foreldre. Det siste året har han har ruset seg mye på alkohol i helgene, og har brukt amfetamin et par ganger og røyket hasj enda flere ganger. Han oppfatter selv likevel ikke å ha et rusproblem, men vet at mange voksne vil tenke dette. Samtidig har nå Torstein fått økende vanskeligheter på skolen i form av dalende karakterer og dårlig oppmøte. Han har blitt hissig og kommer lett opp i konflikter med jevnaldrende. Han forstår ikke alltid hva som skjer i det sosiale spillet og er litt redd for å bli venneløs eller upopulær. Han har et par bekjente som er noe kriminelt belastet, men tenker at «det får være deres greie». Han er trist en gang i blant, men klarer ikke å beskrive dette verken for seg selv eller andre med unntak at han en gang i en fortvilet situasjon sa at han ikke lenger ønsket å leve. Like etter slo han knyttnevene til blods i et anfall av følelseskaos. I tillegg er han bekymret for en av kompisene, som han ser, begynner å miste kontrollen over rusatferden sin og over at kjæresten har begynt å kutte seg.
Foreldrene til Torstein har vært uenige i hvor store problemene hans har vært. De har brukt mer tid på å krangle om dette enn å snakke med Torstein. De har i tillegg begge kranglet mye med Torstein den siste tiden, om hvor dårlig han gjør det på skolen. Torstein på sin side, savner den gode kontakten med far. De var veldig tett tidligere. Han angrer dessuten ganske ofte på at han gjør foreldrene sine så bekymret. Han husker at han lovet seg selv at han aldri skulle la sinnet sitt gå utover mor. Men i går slo han mamma. Ikke så hardt. Det var mest at han forsøkte å skubbe henne bort da de kranglet sist helg.
Det var først når moren til Torstein ble skadet, at de alle forsto at de måtte gjøre noe. Hun måtte til legevakta og Torsteins far ble mistenkt for å ha skubbet henne. Torstein angret seg. Far forsto at han vekselvis hadde vært for passiv og for streng. -Og mor ville gjøre alt for at familien skulle stå samlet igjen. En uke etter hadde de time hos en privatpraktiserende psykolog. Han var ikke så opptatt av hvorfor ting hadde vært vanskelig, men var mer opptatt av hvordan de skulle holde på motivasjonen for å gjøre noe for at ting skulle bli bra fremover. Han var særlig opptatt av hvordan far og Torstein skulle finne igjen til sitt nære forhold. Foreldrene var tilsvarende opptatt av hvordan de skulle støtte hverandre heller enn å motarbeide hverandre. Torstein lovet at han skulle kutte ut en del av vennene sine som åpenbart hadde en dårlig påvirkning på ham. Det krevde ikke så mange timene å lage en slik plan. Det krevde derimot ganske mye tid og diskusjoner for å holde på det de hadde lovet hverandre. -Men ting ble gradvis, på tross av litt opp og ned, bedre etter hvert.
Det første du trenger å gjøre når du er bekymret, er å finne ut av det er grunn til bekymring. Da må du snakke med barnet eller ungdommen. Du må være ærlig og tydelig, og ikke bruke for mange ord. Men allerede før samtalen, så bør du tenke hvor og hvordan du skal gjøre selve samtalen. Om dere er to foreldre, så bør dere også velge hvem som skal ta samtalen eller om dere skal ta den sammen. Det beste er vanligvis at kun en av foreldrene gjør det, gjerne den som har mest sannsynlighet for å få til en fin samtale.
Tid og sted for samtalen, en såkalt åpen arena, bør velges ut fra hva hvor barnet vil føle seg mest mulig i kontroll av situasjonen. Det beste er selvsagt at man venter til barnet selv tar opp det som er vanskelig, men man vet aldri hvor lang tid det vil ta. Det beste er ofte å ta samtalen i tilknytning til en biltur, for eksempel hjem fra trening eller på vei til en aktivitet.
Det er så altfor let å bable i vei når man er bekymret. Men jo flere ord du bruker, jo mer stille blir ofte barnet, særlig om det er en ungdom. Tell derfor til tre inni deg mellom hvert punkt og ta deg god tid når du har snakket ferdig.
Veldig ofte begynner barnet å snakke. Da er det to muligheter, barnet innrømmer at det er grunn til bekymring eller avviser det. Forhåpentligvis har du vært bekymret uten grunn (jmf punkt 4), da kan du si det. Men at du er glad for at dere kan ha slike vanskelige samtaler.
Om du ikke tror på barnet, bør du også si det. Si at du fremdeles er bekymret. Forklar at du forstår det om han/hun ikke klarer å svare, eller snakke fordi samtalen kom for brått på eller rett og slett fordi det er vanskelig, men at dere må snakke mer om det siden en gang. Avslutt med at du håper at han/hun tar kontakt før det (fordi du da kan unngå maktkamp på grunn av stolthet og/eller trass).
Om barnet har innrømmet at dine bekymringer er reelle, så ikke bli redd. Det er godt at du nå vet og at barnet har såpass tillit til deg at han/hun er ærlig. Si at det er respekt i å være ærlig og mot i å fortelle om det som er vondt. Vær tydelig på at det er kjempefint at han/hun har klart å si det. Nå er dere to eller tre. Si at nå kan dere sammen finne ut hva som må gjøres eller at dere sammen skal finne hjelp. Fokuser på at dere er sammen om problemet heller enn å forsøke å løse problemet der og da. Å snakke om det på denne måten betyr ikke at problemene er over, men at man skal få slutt på problemet sammen.
Overvinne kan gjøre det lettere å ta det første skrittet i en vanskelig hverdag. Vi kan hjelpe deg med innsikt og øvelser som kan styrke deg mentalt. Overvinne App kan passe for deg som tenker på å besøke en psykolog, men som ikke er helt sikker.
Opplever du søvnløshet, lite energi, lav selvfølelse og håpløshet? Dette er typiske symptomer på depresjon og bør tas alvorlig.
Psykiske lidelser utvikler seg ofte når man dytter unna vanskelige følelser og later som de ikke er der. Jo lengre du gjør dette, jo vanskeligere blir det å “snu skuta”. Du burde derfor ta tak i det som er vanskelig så tidlig som mulig.
I Overvinne lærer du de grunnleggende teknikkene som brukes i profesjonell terapi. Få hjelp med å håndtere stress og angst, søvnproblemer, skape bedre vaner, bygge sterkere relasjoner og forbedre din egen livskvalitet. Kombiner det gjerne med samtaler med våre psykologer, slik at du sikrer deg et trygt og effektivt behandlingsløp.
Prøv de første 7 dagene helt kostnadsfritt:
Det er vanskelig å vite hva du skal gjøre når noen du er glad i har det vanskelig.
Gjennom digital selvbehandling byr Overvinne på innsikten og verktøyene som trengs for å skape endring og et bedre liv.
Overvinne har også en egen klinikk som i dag består av 15 psykologer. Våre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.
Finn din psykolog
