Denne artikkelen vil hjelpe deg med å forstå hva angst er, de vanligste typene angst, og hvordan man kan håndtere angst.

Kjennetegn og symptomer på angst

Angstsymptomer varierer i styrke og hvor ofte de kommer. En av grunnene til at angst er en utfordrende lidelse er nettopp at symptomene er så uforutsigbare. Du kan være uten symptomer ganske lenge, men så plutselig bli overmannet av både kroppslige og følelsesmessige symptomer. Når disse følelsene kommer oppleves de ofte utenfor din egen kontroll.
‍

Vanlige symptomer på angst:

Hvilke angstsymptomer man opplever, og hvor alvorlige symptomene føles, varierer fra person til person. Men det er fremdeles noen symptomer på angst som er vanligere enn andre. 

Følelser av nervøsitet, urolighet, og anspenthet: Du kan føle deg urolig og anspent uten noen klar grunn.

Du kan for eksempel være i en trygg situasjon, som å sitte hjemme i sofaen foran TV’en, men likevel føle uroen i brystet eller at tankene går til alt som kan gå galt. Du kan kjenne hjertet ditt slå litt raskere, hendene dine kan være svette, og symptomene kan bli så sterke at du ikke greier å konsentrere deg om filmen du ser på.

Følelser av at noe er i ferd med å gå galt: Du kan kjenne på en konstant følelse av at noe fryktelig vil skje. Denne følelse kan oppstå plutselig, og forsvinne like fort, eller komme sakte og vare over lang tid. 

Du kan for eksempel bli svært engstelig når du kjører bil, selv om du aldri har vært i en ulykke. Kanskje opplever du å bekymre deg for sikkerhet til kjæresten eller barna sine selv om de bare er på vei til skolen eller jobb. Selv om du vet at sannsynligheten for at noe skal gå galt er minimal, klarer du ikke å riste av deg følelsen av at noe kommer til å skje.

Mange kjenner på angst når eller etter de har vært sosiale, der de ikke greier å slutte å gjennomgå en samtale de har hatt for å lete etter tegn på at den de snakket med synes de var rar eller dum.

Fysiske symptomer: høy puls, svetting, skjelving og pustebesvær:
‍En person med angst kan oppleve sterke fysiske symptomer som blir så overveldende at det blir vanskelig å forbli i situasjonen de er i. Se for deg at du er på en fest:

I begynnelsen kan du kjenne at du er litt nervøs, men ellers er alt bra. Du snakker med noen, men du kommer ikke på noe å si. Du kjenner at hjertet ditt begynner å banke raskt, svetten begynner å piple frem, og du begynner å skjelve. Du kan merke at pusten din blir raskere og grunnere, og det kan føles som om du ikke får nok luft. 

Disse fysiske symptomene blir så sterke og intense at du føler at du bare må komme deg ut av situasjonen. Selv om du vet at du er i en trygg situasjon, tar disse kroppslige reaksjonene over, og alt du kan tenke på er å komme deg bort for å roe deg ned.

Problemer med konsentrasjon eller søvn på grunn av angst: Mange opplever at tankene deres er så fylt med bekymring og angst at det blir vanskelig å fokusere på noe annet.

Dette kan være spesielt tydelig når du prøver å konsentrere deg på jobb eller når du studerer, men tankene dine vandrer stadig tilbake til det du er engstelig for. Selv om du prøver å konsentrere deg om arbeidet ditt, merker du at det nesten er umulig siden bekymringene sniker seg inn ute at du egentlig legger merke til det.

Mange opplever også dette når de legger seg. Du ligger i sengen med øynene lukket, men tankene dine er i full gang med å tenke på bekymringer og "hva om"-scenarioer. Selv om du er utmattet og ønsker å sove, er angsten og bekymringene dine så påtrengende at de holder deg våken. Les mer om sammenhengen mellom angst og søvnproblemer her.

Unngåelse av situasjoner eller følelser som kan trigge angsten: Det er vanlig å unngå situasjoner som man vet eller tror kan fremkalle angsten.

For eksempel, la oss si at du har en frykt for å fly, og at bare tanken på å være i et fly er ubehagelig. Selv om du kanskje ønsker å reise og oppleve nye steder, vil du unngå å bestille flyreiser og i stedet velge andre transportformer, selv om det betyr lengre reisetid. I ekstreme tilfeller, kan denne unngåelsen bety at du vil si nei til å være med på ferie eller en viktig forretningsreise for å unngå å måtte fly. 

Unngåelsen gjelder ikke bare fysiske situasjoner, men også følelsesmessige triggere. Hvis du for eksempel har hatt en traumatiske opplevelse, kan du unngå TV-programmer, filmer, eller samtaler som kan minne deg om denne opplevelsen, fordi de bringer angsten tilbake. Naturlig nok vil de fleste bytte kanal, forlate rommet, eller på annen måte endre situasjonen for å unngå disse følelsene.

Unngåelse kan virke som en effektiv kortsiktig strategi for å håndtere angst, men det vil faktisk forsterke og opprettholde angsten over tid. Hver gang du unngår det du synes er skummelt, "trener" du i praksis angsten til å bli sterkere. Du lærer deg selv at det å unngå disse situasjonene er den eneste måten du kan være trygg på, noe som kan føre til at verden virker stadig mer truende.

Du kan ende opp med å begrense livet ditt mer og mer for å unngå å utløse angsten, noe som gjør det vanskeligere å fungere normalt. Derfor er det viktig å lære strategier for å konfrontere og håndtere angst, i stedet for å unngå den.

‍Husk at alle har forskjellige opplevelser med angst, og at disse symptomene bare er eksempler.

Forskjellige typer angst

Det finnes mange forskjellige typer angst, som alle har noen fellestrekk, men det er også noen store ulikheter.

Generalisert angst
Generalisert angstlidelse opptrer ofte uten noen spesielle utløsere. Dette er en kronisk form for angst der individet ofte føler seg engstelig og bekymret, selv når det ikke er noen åpenbar grunn til bekymring. 

Noen beskriver det som at de har en radar som hele tiden leter etter noe å bekymre seg for, og dette er for mange bekymring rundt helse, jobb, venner og bekjente, og daglige rutiner. Angstlidelsen gjør at mange unngår det som oppleves utenfor “den trygge sonen”, som for de fleste er deres eget hjem og daglige rutiner.

Sosial angst
Dette er en intens frykt for sosiale situasjoner, spesielt de som involverer muligheten for å bli kritisert eller dømt av andre. Dette kan inkludere å snakke foran et publikum, å spise eller drikke i offentligheten, møte nye mennesker, eller til og med bare å være i situasjoner hvor de kan bli observert av andre.

De fleste av oss opplever å være litt usikker eller spent når vi møter nye mennesker eller når vi skal holde en tale. For å få en diagnose må angsten være intens og unnvikelsen så store at det forhindrer et normalt sosialt liv, arbeidsprestasjoner og/eller evne til å fungere i det daglige.

Panikkangst
Panikkangst er plutselige og intense perioder med frykt. Mange med panikkangst har aldri hatt psykiske problemer tidligere og feiltolker ofte symptomene som tegn på hjerteinfarkt eller lignende. Symptomene er også veldig like; høy puls og hjertebank, svette, svimmelhet og varme- og kuldebølger er vanlige. 

Andre vanlige kroppslige symptomer er kortpustethet, følelsen av å ikke få puste eller til og med kveles. Mange blir kvalme enten før, underveis eller etter anfallet. Mange beskriver at symptomene blir så sterke at de er redde for at de kommer til å dø.

Fobier
Fobier er intense, irrasjonelle frykter for spesifikke ting eller situasjoner. Dette kan være alt fra frykt for spesifikke dyr, som edderkopper eller slanger, til frykt for spesifikke situasjoner, som å svømme i havet eller å være i høye høyder.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): 
‍PTSD er en form for angst som oppstår etter å ha opplevd eller vitnet om en traumatisk hendelse. Symptomer kan inkludere flashbacks til traumet, mareritt, sterke følelser av angst når du blir påminnet om hendelsen, og unngåelse av alt som minner deg om traumet.

Tvangslidelser (OCD): 
‍Tvangslidelser innebærer uønskede og påtrengende tanker (obsessions) som skaper angst, og repeterende atferd eller tanker (tvangshandlinger) som personen føler seg tvunget til å utføre for å redusere angsten.En tvangslidelse kan se slik ut:

Tvangstanke: En person kan ha vedvarende, uønskede tanker om at de har blitt eksponert for bakterier, eller de kan være bekymret for at de har etterlatt en dør ulåst eller en ovn på. Disse tankene er ofte svært vanskelig å riste av seg og kan gjøre at bekymringen gjør det umulig å tenke på noe annet. 

Tvangshandling: Som en respons på denne angst, kan personen utvikle rituelle atferdsmønstre i et forsøk på å berolige seg selv eller forhindre den fryktede hendelsen. For eksempel kan personen vaske hendene sine så mange ganger at de får sår for å forsikre seg om at de har vasket bort bakterier. Eller de kan sjekke dørlåser eller ovnkontroller flere ganger, selv når det er unødvendig, for å berolige seg selv om at alt er trygt.

Merk at disse tvangshandlingene vanligvis ikke gir personen noen glede, men bare en midlertidig lindring fra angst. Dessuten kan disse tvangshandlingene i mange tilfeller være tidskrevende, forstyrre daglige aktiviteter og til og med føre til fysiske skader.

Hver av disse formene for angst har sine egne unike sett av symptomer, men alle innebærer en form for vedvarende eller tilbakevendende angst som kan være vanskelig å kontrollere og som forstyrrer dagliglivet. 

Så hvis du er litt bekymret i sosiale situasjoner betyr ikke dette at du har sosial angst. De aller fleste av oss er det noen ganger. Men hvis det er så ubehagelig at du begynner å unngå å være rundt folk, kan det hende du har en angstlidelse. 

Det er viktig å merke seg at mange mennesker med angstlidelse kan ha mer enn én type angstlidelse på samme tid.

Årsaker og risikofaktorer tilknyttet angst

Når man ser på årsakene til angst, kan det være nyttig å se på både midlertidige emosjonelle tilstander som oppstår i spesielle situasjoner, og personlighetsrelatert tilbøyelighet for å kjenne på angst. Her er en liste av noen av viktigste årsakene til angst:

Tilstandsangst refererer til midlertidige følelser av angst som utløses av spesifikke situasjoner. Årsakene til situasjonsangst er typisk relatert til spesifikke, eksterne stressfaktorer.

For eksempel, hvis en person står overfor en situasjon som et jobbintervju eller en offentlig tale, kan de oppleve situasjonsangst. Denne formen for angst er akutt og varierer over tid, og avtar ofte når stressfaktoren er fjernet.

• Situasjonsfaktorer: Angst kan utløses av spesifikke situasjoner eller hendelser som oppleves veldig stressende. Dette kan være at du har en viktig eksamen, skal holde en tale eller skal på et jobbintervju. Folk reagerer forskjellig på slike utfordringer, der noen synes det er veldig mye verre enn andre, men de aller fleste av oss kjenner i det minste på nervøsitet og spenning. 
• Stress og overbelastning: Stress er en naturlig og nyttig respons som gjør oss mer konsentrert og skjerpet. Men når stress varer over veldig lang tid blir det problematisk. Over tid vil stressresponsen gå fra å være skjerpende til å gi en følelse av at man blir overveldet, redd og utslitt. Dette gjør det enda vanskeligere å håndtere stresset, siden du allerede er tappet for energi. Utbrenthet er tenkt å være en respons på stress som vedvarer over lang tid.
• Usikkerhet og tvetydighet: Situasjoner som innebærer usikkerhet eller tvetydighet, der sammenhengen mellom din atferd og resultatet av situasjonen er uklare eller uforutsigbare, gjør mange veldig stressa. Mangelen på kontroll eller informasjon kan føre til økte følelser av angst og uro, et svært slitsomt å stå i over lang tid.

Personlighetsrelatert angsttilbøyelighet refererer til at noen har lettere for å reagere på stressende og utfordrende situasjoner med angst. Det betraktes som en personlig egenskap, litt som et personlighetstrekk. Derfor er årsakene til angsttilbøyelighet ofte rotfestet i genetikk og tidlige livserfaringer som former en persons tendens til å reagere på en bestemt måte.

• Genetiske faktorer: Forskning har funnet at det er en arvelig komponent ved angst, der visse genetiske variasjoner øker sårbarheten for angstlidelser. Hvis du har en  familiehistorie med angst eller stemningslidelser er det mer sannsynlig at du selv kjenner på disse tingene. Personlighetstrekk som nevrotisisme og perfeksjonisme er funnet å være koblet til personlighetsrelatert angsttilbøyelighet. Denne typen angst er mer kronisk og stabil over tid.
• Nevrobiologiske faktorer: Forskjeller i hjernestruktur, kjemi og funksjon kan bidra til angst. Ubalanser i nevrotransmittere (f.eks. serotonin, gamma-aminosmørsyre) og unormal aktivering av hjerneregioner involvert i frykt- og angstresponser er blitt assosiert med høyere nivåer av angst.
• Tidlige livserfaringer: Erfaringer som traumer, omsorgssvikt eller mishandling kan påvirke utviklingen av angst. Kronisk eksponering for stressende eller uforutsigbare miljøer i barndommen kan påvirke en persons langsiktige angst tendenser. Her må man likevel være klar på at mange som opplever vanskelige ting ikke får angst og mange med angst ikke har opplevd unormalt vanskelige ting.
• Lært atferd og betinging: Hvis individer vokser opp i et miljø der angstrelatert atferd blir oppfordret, kan de lære å oppfatte og reagere på situasjoner med økt angst. Dette kan for eksempel være foreldre som er overdrevet påpasselige med å vaske bort bakterier eller overbeviser barnet om hvor farlig verden er.

Det er viktig å merke seg at personer med høy angsttilbøyelighet ofte er utsatt for situasjonsangst, da de oftere opplever situasjoner som truende eller stressende.

Totalt sett involverer årsakene til angst, enten det er personlighet- eller situasjonsangst, ofte en kombinasjon av genetiske faktorer, hjernekjemi, personlighet og livserfaringer. Imidlertid er egenskapsangst ofte mer relatert til langsiktige faktorer (som genetikk og personlighet), mens situasjonsangst ofte utløses av umiddelbare, situasjonelle stressorer.

Bør jeg få hjelp for angst?

Det kan være lurt å oppsøke hjelp når du:

• Når bekymringer og angst har en negativ effekt på forholdene dine, arbeid eller studier.
• Når frykt, bekymring og angst blir langvarig og vanskelig å kontrollere.
• Når du unngår vanlige situasjoner i frykt for å få angst.
• Når du bruker alkohol eller andre rusmidler for å bli kvitt ubehaget.

Angst er noe som på mange måter forsterker seg selv. Hvis du føler på angst er det naturlig at du unngår det som utløser den. Men på denne måten lærer du deg selv at situasjonen faktisk er farlig, og at du må fortsette å unngå den i framtiden. På denne måten tar ofte angsten over mer og mer av livet til den som lider, og “den trygge sonen” blir mindre og mindre.  

En vanlig behandlingsmetode for angst er eksponeringsterapi, der målet er å lære at angsten ikke er så farlig som den føles. Dette er ofte vanskelig å gjøre på egenhånd, og det kan være til stor hjelp med en guide eller i samarbeid med en psykolog. 

Les våre 7 tips for å håndtere angst:

Hva hjelper mot angst?

Angst er noe som på mange måter forsterker seg selv. Hvis du føler på angst er det naturlig at du unngår det som utløser den. Men på denne måten lærer du deg selv at situasjonen faktisk er farlig, og at du må fortsette å unngå den i framtiden. På denne måten tar ofte angsten over mer og mer av livet til den som lider, og “den trygge sonen” blir mindre og mindre.  

En vanlig behandlingsmetode for angst er eksponeringsterapi, der målet er å lære at angsten ikke er så farlig som den føles. Dette er ofte vanskelig å gjøre på egenhånd, og det kan være til stor hjelp med en guide eller i samarbeid med en psykolog.